Juss, NAV-saken, Trygderett

Kronikk i rett24: «Tolley-dommen avklarer kanskje ikke så mye i NAV-saken»

Rett24 publiserte idag en kronikk jeg har skrevet om forståelsen av Tolley-dommen.

Det avgis mange tilsynelatende skråsikre uttalelser om trygdeforordningen og Tolley-dommen, skriver artikkelforfatteren.

Både Aftenposten, VG og NTB gjør oppslag om at Tolley-dommen, avsagt i EU-domstolen i februar 2017, burde fått alarmklokkene til å ringe i det norske embedsverket. Dommen skal ha avklart rettstilstanden for eksport av sykepenger og arbeidsavklaringspenger, mener noen. Alarmen burde nok gått. Men dommen avklarer kanskje ikke så mye i NAV-saken.

Juss, Trygderett

Dagsoppsummering 20. november: Tolley-dommen og Fosen-Linjen

Min kronikk om Tolley-saken er publisert hos rett24. Jeg skriver at Tolley-dommen kanskje ikke har så stor betydning for NAV-saken som det er antydet.

Espen Bakken skriver interessant og godt om norsk rett og EØS-rett i advokatbladet. Han mener det er legitimt å velge mellom handlingsalternativene som finnes innenfor det EØS-rettslige handlingsrommet, og viser blant annet til EFTA-uttalelsene i Fosen-Linjen/AtB-saken, der EFTA-domstolen ble spurt to ganger om samme sak, og kom med ulike uttalelser.

Riktignok publisert sent i går kveld, men setteriksadvokaten opplyser at ikke alle domfelte vil bli frikjent, fordi det foreligger flere overtredelser i sakene enn kun opphold i andre EØS-land, feks samtidig feilrapportering av arbeidede timer, eller opphold i andre land enn EØS-land. NAV har gjort den første etterbetalingen, på cirka 70.000 kroner. NAV betaler også renter.

I går kom det frem at NAV internt var klar over allerede i februar at EØS-forståelsen var gal, og at det var pågående straffesaker der dette kunne få betydning. Ministeren var ikke riktig fornøyd med dette, og uttalte at nye dokumenter kunne tyde på at NAV burde løftet situasjonen til departementsnivå tidligere. Idag sier NAV-sjefen at dette likevel ikke stemmer. Hun viser til at NAV på det daværende tidspunkt ikke var klar over at EØS-forståelsen var gal, og at det sitatet som er trukket frem i mediene bare utgjør en klønete formulering i en epost. Opposisjonen vet ikke riktig hvilken versjon de skal tro på, men virker uansett å mene at situasjonen er uholdbar. Opposisjonen lufter også frustrasjon over om NAV er blitt til noe annet enn hva Stortinget vedtok at det skulle bli, men ministeren avviser at tiden er moden for en diskusjon om reform av NAV.

Juss, NAV-saken, Trygderett

Dagsoppsummering 19. november: Allmennheten oppdager Tolley-dommen

Det er kanskje litt meningsløst å begynne med oppsummeringer midtveis i en pågående kjempesak, men sånn får det bli når jeg ikke kom på det før. Det begynner å bli mye å holde styr på, og jeg vil gjerne ikke miste oversikten. Så. Noen av hovedpunktene i dagens utvikling i NAV-saken:

Både VG, Aftenposten og NTB omtaler nå Tolley-dommen, avsagt i EU-domstolen i 2017. NTB sin omtale fører til at også andre omtaler den. Omtalen virker ikke helt treffende, etter mitt syn. Saken omtales som at den tok stilling til hva Norge kunne og ikke kunne gjøre med sine sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Det stemmer jo ikke. Den tok stilling til eksportabiliteten til den engelske ytelsen DLA, og ikke engang hele denne ytelsen, men bare «pleiedelen» av den, som er ment å dekke ekstrautgifter ved helseproblemer. I Tolley-saken gjaldt det ekstrakostnader blant annet fordi hun ikke var i stand til å lage sin egen mat. Jeg kan tenke meg ganske mange grunner til at Tolley-dommen ikke bør gis generell virkning for enhver «kontantytelse ved sykdom». Det tror jeg det kommer mer om senere her.

Ikdahl, Eriksen og Bekkedal fra Universitet i Oslo oppgir fem grunner til at Tolley-saken er viktig. De ser ikke ut til å gå inn i detaljene i forordningen, men holder seg på overflaten. At NAV har tolket forordningen feil er vel de fleste enige om. Tolley-dommen endrer ikke det. Men den er kanskje ikke så oppsiktsvekkende som den fremstilles. Aftenpostens kommentator går enda lenger, og raljerer over hva toppjurister forstår og ikke forstår når selv aviskommentatorer forstår det. Man kunne kanskje tenke seg at toppjurister ser flere nyanser i denne materien enn hva selv både legjurister og legfolk gjør.

Aftenposten melder også at NAV «visste» at straffesaker ble behandlet i strid med loven allerede i februar 2019, men ikke ga beskjed til ministeren om dette før et halvt år senere.

Jeg har begynt på et innlegg om nyanser i Tolley-dommen. Kanskje kommer det på trykk et sted. Ellers legger jeg det vel ut her.

Juss, NAV-saken, Trygderett

Kronikk i VG: Bryter NAV loven i opprydningsarbeidet også?

VG har trykket en kronikk jeg har skrevet.

Bryter NAV loven i opprydningsarbeidet også?

NAV-skandalen skyldes feiltolkning av EØS-reglene. Men er den nye forståelsen også gal? Hvis NAV nå feiltolker EØS-reglene i for liberal retning risikerer de ikke lenger å bryte EØS-regler, men folketrygdloven. Har vi nå overlatt både lovgivning og europeisk storpolitikk til NAV?

Juss, NAV-saken, Trygderett

Kronikk i BT: Når systemet kollapser

Innlegget jeg holdt på fakultetets fagseminar om NAV-skandalen, ble trykket i en forkortet utgave i Bergens Tidende.

“Folketrygden er en hjørnestein i vår velferdsstat», het det i Norsk Offentlig Utredning 1990: 20 om Forenklet folketrygdlov. Trygdelovutvalget påpekte i 1990 at det omfattende lov- og forskriftsverket som regulerer forholdet mellom folketrygden og borgerne, var vanskelig å lese, forstå og praktisere, og dermed utgjorde et stort rettssikkerhetsproblem.

Hus og hjem

Hvordan bake brød

Det var noen som spurte om oppskriften på brødene jeg baker (og som jeg kanskje eller kanskje ikke omtalte som de beste jeg har bakt noen gang).

Så, her er hvordan jeg baker brød.

Juss

Lovkonferansen 2019: Digitalisering som svar på vårt århundres utfordringer?

Temaet for Lovkonferansen 2019 var utfordringer for lovgivning i det 21. århundre. Både innledningene og diskusjonene grep problemstillingen bredere an. Hva kan digitalisering og moderne teknologi bidra med i rettsprosessen i vid forstand? Hvilke krav stiller teknologien til hvordan vi mennesker innretter og utøver juss, og hvordan kan teknologien gjøre det juridiske arbeidet vårt mer effektivt og mer presist? 1

Tanker

Hva er vel en blogg?

Jeg skylder på Facebook. På anonymitetens endetid. Internett var så mye hyggeligere før det ble forventet at vi skulle være oss selv her, før vi måtte stå frem med fullt navn og bilde. Før alt vi liret av oss og la ut kunne knyttes til oss, definere oss som mennesker og individer, for resten av vår tid (og forsåvidt all tid etter dét og). Folk skrev sine små, rare blogger om alt og ingenting, om hverdagsliv og brødbakst og trivielle, små meningsløsheter, og ting var generelt ikke så farlig. I våre dager må du ha en plan og en forretningsstrategi for å skrive blogg, for da blir du en blogger, og hvis det er noe vi vet om bloggere så er det at de ikke er helt som oss, og hva tror de egentlig, at hele verden er interessert i dem og hva de holder på med?

Jeg tenker sånn selv, jeg. Så kanskje er det derfor bloggingen dabbet av og ebbet ut. All denne selvbevisstheten. Jeg vet ikke om jeg kommer til å fortsette med dette her. Men nå er den iallefall her, den gamle bloggen på den gamle adressen. Så får vi se hva det blir til og hvordan det går? Det er tross alt 20 år siden jeg startet nå i år.