Det føltes overraskende merkelig å pakke sammen laptopen, slenge sekken på ryggen og forlate torggata 1 på fredag. Min siste arbeidsdag for Rusfri Diil er overstått. Neste gang jeg er på det kontoret er jeg, hvis alt går som jeg håper, forbundsleder, og skal sitte på et annet kontor, gjøre helt andre ting, og forholde meg til en helt annen verden.

Jeg tror ikke virkeligheten har tatt meg helt igjen ennå, magefølelsen er ikke helt på plass. Men den kommer nok. Så snart forhandlingssalen fylles opp, talerstolen blir gått varm, latteren og smilene kommer frem, og jeg er midt i verdens beste ungdomsorganisasjon i nesten to hele uker. Og ikke minst så snart støvet lander, stillheten brer seg, og hverdagen og virkeligheten er uungåelig altomsluttende, og jeg har to års hardt arbeid frem til neste veikryss.

Uansett. Vi håper å få på plass nett på landsmøtestedet, og isåfall kommer det nok både tekst og bilder her fortløpende.

I annet fall sees vi i neste kapittel – som starter offisielt 13. juli.

Ha en fin sommer sålenge! :)

Og en liten bonus:
Avslutningsfest

Eivind og Martin på avslutningsfesten min på torsdag. Man får ikke mer moro enn man lager sjøl.. :)

Muligens relaterte innlegg:

  1. Helland igjen + neste kapittel
  2. Kapittel 10. Eller 6. Eller begge deler.
  3. En gave fra min kjære
  4. 1. kapittel
  5. Data, konsert og støl-under-føttene