Det er hovedkonklusjonen etter kveldens sesongstart med IL Templar. Første trening gikk av stabelen omtrent med forventet resultat: Første hold, første grus i bokseren, første skrubbsår, første pustesmerter-i-brystet-etter-å-ha-løpt-HELE-banen, ogsåvidere ogsåvidere. Enkelte folk jeg snakker med sier at de når de trener får et voldsomt påfyll av endorfiner, og en voldsom lykkerus. Dette overrasker kanksje ikke den faste leser så mye, men det merket jeg overhodet ingenting til.
Ellers har det vært en begivenhetsrik dag. Før trening sendte jeg ut påminnelse om treninga på SMS til 28 personer. Da vi hadde trent en liten halvtime sjekket Martin telefonen sin, og han hadde fått påminnelsen, ja – 180 ganger. Jeg er ikke durkdreven i matematikk, men jeg ser for meg at dersom jeg i kveld har sendt SMS i 2 delmeldinger til 28 personer 180 ganger, så vil det bli et pent antall meldinger på en dag. Nesten brev fra NetCom blir ekstra spennende..
Og alle var enige om at det hadde vært en fin dag. Jau :)