Blå Kors har bestemt seg for å droppe avholdskravet til medlemmene sine. Personlig trodde jeg de hadde gjort det for noen år siden, men tydeligvis ikke. Er vi på vei inn i en tid der det å være avholds er blitt avleggs?
Jeg tror ikke det. Vi hører stadig at gjennomsnittsforbruket av alkohol øker, men det vi aldri hører er at denne økningen stort skjer blant de som uansett drikker. Det betyr at det er like mange som er avholds nå som før, men at de som ikke er det drikker mer.
For meg handler det å være avholds om menneskeverd. Det handler om at min frihet ikke skal gå på bekostning av din frihet. Det handler om å ta et solidarisk ansvar for de som trenger det mest, men som kanskje er minst i stand til å tale sin egen sak.
Alkoholkulturen vår er tuftet på en fornektelse av koblingen mellom rusbruk, risiko og problemer. Idealet i alkoholkulturen vår er å kunne drikke så mye du vil av hva du vil, når du vil, men uten å få problemer av det. Drikker du vin til middagen fire dager i uka er du kontinental og sofistikert. Men klarer du ikke slutte, eller må behandles for organproblemer, er du utenfor igjen. Og det virker som at vi har en generell holdning om at de med alkoholproblemer alltid har hatt det – de kan iallefall ikke ha begynt med et moderat og måteholdent forbruk, for så å ha mistet kontrollen. Isåfall måtte vi vel kanskje forholdt oss til at bruk og misbruk ikke er to forskjellige ting, men to sider av samme sak.
Det er mange som har et sunt og godt forhold til alkohol. For alt jeg vet kan det godt hende jeg ville vært en av dem hvis jeg drakk. Men for meg er ikke dét noe argument for å drikke. Vi påvirker hverandre. Kan mitt suksessforbruk inspirere andre til å begynne å drikke, eller å drikke mer? Hvilket ansvar har jeg for dem hvis de ikke takler alkoholen, isåfall?
Og sist, men ikke minst: For meg handler ikke det å være avholds om å velge bort noe. Det handler om å velge noe annet. Man trenger ikke slutte å være sosial, man trenger ikke la være å være morsom, utadvendt, morsom, teit, sliten, trist, sint, engasjert eller noenting annet bare fordi man drikker ting uten alkohol. Det krever bare litt ekstra innsats. Og de fleste får mer igjen for det når de først kommer i gang – de fleste opplevelser blir bedre når man ikke er sløvet ned.
De fleste er jo edru 99% av tiden uansett. Som avholds er man det bare den siste prosenten også.
3 comments
Jan Tore says:
mai 3, 2008
Det gjør meg vel forsåvidt ikke så mye at Blå Kors velger å gjøre dette, men hva jeg finner litt facinerende er at de sier at «endringene ikke innebærer at Blå Kors vil gå fra å være en avholdsorganisasjon til en måteholdsorganisasjon.»
http://www.vl.no/kristenliv/article3513276.ece
Jeg tror de forsøker seg på en vanskelig balansegang her, som fort kan føre til at ingen blir fornøyd. Hverken gamle ikke-drikkende eller nye drikkende medlemmer.
Eivind says:
mai 4, 2008
Ja, spørsmålet er jo om det de prøver på, altså å bli mindre lukket, går av seg selv bare de fjerner avholdsløftet. Det er jo ofte en mer dyptgripende kulturendring enn dét som må til, vil jeg tro.
Kanskje IOGT skulle gå ut og prøve å fiske til seg de Blå Kors’erne som er skuffet over at løftet er droppet ;) Eventuelt DNT.
Jan Tore says:
mai 4, 2008
Hm.. Jeg sitter liksom med en liten følelse av at DNT kanskje ligger nærmere…..
Men vi må bare revidere vervebrosjyren vår først slik at det står noe om at medlemmer i IOGT bruker ikke rusmidler, eller kaller andre mennesker kreftsvulster på samfunnet. Så det ikke er noen tvil.