Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.
- Å bli født er som å vinne et lotteri der premien er hele verden!
Jostein Gaarder skriver fantastiske bøker. Nå har også filmatiseringene av bøkene hans kommet i gang. Sofies verden så vi for noen år siden. 27. februar 2009 kan vi glede oss (?) til Appelsinpiken. Og allerede denne fredagen kommer I et speil, i en gåte.
Jeg fikk gratisbilletter til en forhåndsvisning nå i helgen, og som evig fascinert av Jostein Gaarder og tankeverdenen hans, kunne jeg naturligvis ikke la være å gå.
Jeg har ikke lest boka, så jeg kan ikke si noe om filmatiseringen gir den rettferdighet. Men det er egentlig ikke så viktig for meg heller.
For, jeg kan si dette: Filmen er absolutt fantastisk. Historien er rørende, bildene er sterke og kontrastfylte, og skuespillerne gjør stort sett en god jobb. Og, som med det meste annet jeg har vært borti av Jostein Gaarder, satt jeg igjen med følelsen av at jeg var et klokere menneske da filmen var ferdig, enn da den begynte. Ikke så mye på kunnskap, men på forståelse. Den utfordret meg på hvorfor vi gjør som vi gjør, på alt som er forunderlig og fantastisk her i verden, og på hva som er viktig.
- Du må forstå at når du er på jorden er du allerede i himmelen.
Filmen handler om 13 år gamle Cecilie. Hun har kreft. En natt dukker det opp en som kaller seg Ariel, og som påstår at han er en engel. Sammen utforsker de verden. Ariel tvinger frem nye tanker hos Cecilie, men Cecilie vekker mange nye tanker hos Ariel også. Og, naturligvis, hos oss som ser.
Det kan godt hende denne filmen er spesiell når man for ikke lenge siden mistet pappaen sin til kreft. Det kan godt hende denne filmen er spesiell når man fra før går rundt med hodet i skyene og grubler på haugevis av store spørsmål. Det kan godt hende denne filmen ikke er spesiell for noen andre enn meg. Jeg kan ikke love deg noen ting.
Men jeg kan iallefall si deg en ting sikkert: Det er ganske lenge siden jeg satt ut hele rulleteksten på en film fordi jeg trengte å fordøye inntrykkene. Dette var en sånn film.