Demonstranter uenige med Israel valgte i går å samle seg rundt støtt Israel-demonstrasjonen ved Stortinget for å rope ufinheter, veive med brennende flagg og plakater, og etterhvert ty til vold og opptøyer.

Det er synd de ikke har sett klippet ovenfor, hentet fra filmen 12 angry men fra 1957. I filmen er en jury samlet for å ta stilling til hvorvidt en ungdom har tatt livet av faren sin. En av de i juryen oppfører seg ekstremt rasistisk, generaliserer over en lav sko, og har bestemt seg på forhånd for at gutten er skyldig. I begynnelsen argumenterer noen av de andre med ham, men til slutt gjør de bare som over – reiser seg fra bordet, og stiller seg med ryggen til et annet sted i rommet uten å si et ord.

Hvor mye mer effektfullt (og ikke minst sympati-vekkende) ville det ikke vært om de 2000 oppmøte anti-Israelerne i går enkelt og greit på et avtalt tidspunkt snudde ryggen til Israel-demonstrasjen, og holdt pent kjeft? Gjerne med armene i kors, med sure grimaser. Eller de kunne sunget en sang, Til Ungdommen, eller noe annet fredlig og tankevekkende.

Ikke bare hadde de fått markert sitt standpunkt overfor de Pro-Israelske demonstrantene, de hadde også fått et ekstremt mye bedre omdømme, og ikke minst mer støtte for sin sak.

Muligens relaterte innlegg:

  1. Men er det da greit å drikke enda mer?
  2. Trenger vi enda flere vekter-episoder?
  3. 29742 – Og enda et utdrag
  4. Lyspunkt på en ellers grå dag
  5. 37 bilder fra Gaza