Jeg har kjøpt min første Spotify-initierte CD. Det tok ikke mer enn et par uker en gang. Jeg har hørt så mye på denne musikken via Spotify at jeg rett og slett ikke klarte meg uten å også ha den på iPoden min. Løsningen? Bestille fra amazon. Det var så absolutt verdt de 200 kronene.
Den første CDen viste seg faktisk å ikke bare være en CD, men også en DVD. Eneste bekymring nå er at jeg kan stå i fare for å slite den ut. Jason Mraz – Tonight, Not Again (Live at the Eagles Ballroom) har ifølge last.fm blitt spilt fra min maskin nesten 700 ganger den siste uka. Og jeg er intet mindre enn storfornøyd med å ha kjøpt den.
De siste årene har media og blogger nærmest blitt fylt opp av diskusjoner rundt opphavsrett og nye distribusjonskanaler for film og musikk. Piratebay truer globale mediebedrifter og piratkopiering vil gi oss færre valgmuligheter og en fattigere mediehverdag sier noen, mens andre mener det vil føre til det stikk motsatte: At opphavspersonene fremdeles vil få inntekter selv om de sprer musikken sin via andre kanaler enn tidligere.
Det som avgjør suksess er ikke lenger at man har store musikkindustrielle apparater i ryggen, men at man leverer gode varer, og at man mestrer den nye mediehverdagen.
Personlig tror jeg mer fri tilgang til film og musikk vil gi en boost både for forbrukere og artister. Det er klart det er mye musikk og film tilgjengelig gratis for dem som ønsker. Men allikevel spinner det hele ned til et aldri så lite snev av urinstinkter, iallefall hos meg: Etikk og eiefølelse.
Etikken gjør sitt utslag i at jeg jo tross alt er fullt klar over at mange mennesker har lagt ned mye arbeid i å gi meg kulturelle opplevelser gjennom film og musikk. Det skulle bare mangle at jeg ga noe tilbake. There’s no such thing as a free lunch. Hvordan ville jeg likt det om folk bare tok seg til rette på mitt arbeid?
Eiefølelsen gjør sitt utslag ved at jeg har en trang for å være sikker på at jeg kan høre Jason Mraz når jeg vil, hvor jeg vil. Skulle Spotify gå dunken i morgen, kan jeg fortsatt vippe frem iPoden eller fyre opp CD-spilleren. I tillegg liker jeg å kunne skule bort på CD-hylla (og DVD-hylla. Og bokhylla.) som blir stadig tettere.
Såfremt jeg fortsetter å oppdage god musikk via Spotify, tviler jeg sterkt på at dette er det siste Spotify-albumet jeg kjøper. Selv om vi ikke vet med sikkerhet hvordan morgendagens medievirkelighet blir, tror jeg ikke bransjen har mye å frykte. Ting blir nok annerledes. Men det trenger ikke bety at det blir noe dårligere.
5 comments
umle says:
feb 3, 2009
vi er last.fm-venner 8)
og spotify funker ikke i danmark. teitinger.
Eivind Marienborg says:
feb 3, 2009
Hurra for venner :)
Teite spotify. Men det kommer vel sannsynligvis snart, tror du ikke?
umle says:
feb 5, 2009
jeg tenket jeg skulle prøve å registrere meg i vinterferien, når jeg er i norge, og håpe at jeg får brukt det når jeg kommer tilbake til danmark. men ellers får jeg bare vente tålmodig, og håpe at de ikke somler :D
umle’s siste blogginnlegg..inhale/exhale
umle says:
feb 5, 2009
tenket, faktisk. jeg pleier ikke å dobbeltposte for å rette skrivefeil, men den var stygg x)
umle’s siste blogginnlegg..inhale/exhale
Eivind Marienborg says:
feb 5, 2009
Hehe, vel, alt som gjør kommentartallet høyere er jeg fornøyd emd, så ingenting å være redd for altså ;)