I høst hadde jeg hver uke nye idéer om hva jeg ville gjøre og bli når jeg ble stor. Nå etter nyttår har jeg holdt meg til det samme i flere uker på rad, og det er nesten så jeg blir bekymret for at jeg har bestemt meg (selv om det fortsatt er en mellomstor klump av usikkerhet i magen..).
Egentlig er jeg litt misfornøyd med at jeg har lyst til å bli det. Jeg er skeptisk til om det er noe vi egentlig har bruk for flere av i samfunnet. Jeg ser ikke for meg at jeg vil klare å leve av det. Og jeg tror ikke det er noen enkel måte å bli det på. Men om det er fotografi jeg liker å drive med, kan det vel ikke være altfor gæærnt å prøve å leve av det..?
Jeg var innom utdanningsmessa i Oslo Spektrum idag og prøvde å få oversikt, men ble litt skuffa over at den var såpass liten. Den på Lillestrøm i gamle dager pleide å være større og med flere utstillere. Men jeg fant nå iallefall to skoler som gir fotoutdannelse i Oslo: Bilder Nordic School of Photography, og Norges Kreative Fagskole. I tillegg vet jeg om en tredje, Kunst_design fagskolen. Det er vanskelig å få ordentlig inntrykk av skoler på en treminuttersprat med tilfeldige elever derfra, og nettsidene vil vel heller ikke nødvendigvis gi noe særlig objektivt inntrykk, er jeg redd.
Så hva dømmer man utifra da? Magefølelse? Google?
Norges Kreative Fagskole gir meg litt frysninger i utgangspunktet. Det eneste jeg forbinder med skolen er de haugene med røykende folk som står utenfor der hver eneste gang jeg går forbi.
Bilder Nordic School of Photography var den som ga meg absolutt best inntrykk på messa. I tillegg tilbyr de fordypning innen enten Reklame og mote eller Presse og dokumentar. Begge deler hadde absolutt vært spennende, men Presse og dokumentar må vel være det man tar for å etterhvert bli fotograf for National Geographic, Magasinet og det der? Jeg elsker å traske rundt i byer og prøve å fange sjela dens på bilde, og jeg liker følelsen jeg får når jeg klarer å fange øyeblikk jeg vet at aldri kommer til å skje igjen. I tillegg kan man ta enkeltemner fra den andre fordypningslinja hvis man vil, og så lenge det er plass. Så om jeg tar Presse og dokumentar, men allikevel vil lære om studioblitz, kan jeg det. I tillegg går Kari der, og hun har absolutt gjort fremskritt mens hun har gått der.
Kunst_design fagskolen vet jeg ikke så mye mer om, egentlig, annet enn at den ligger i Torggata. I tillegg har Lars gått der, og selv om han tok skikkelig gode bilder fra før, tar han enda bedre bilder nå. Men jeg har følelsen av at kunst_design-skolen handler mer om, vel, kunst og design, enn om den dokumentariske biten jeg iallefall akkurat nå tror jeg kunne likt.
Uansett skole får jeg veldig inntrykk av at det viktigste egentlig ikke er hva man lærer, men hvem man blir kjent med, hvilke nettverk man bygger seg og hvilke kontakter man får, ford det uansett er nettverket ditt som i etterkant kommer til å gi deg jobber. Og da er det jo nesten det samme hvilken skole man går på, sålenge man sørger for å komme seg inn i miljøet mens man går der..
Eller kanskje jeg skulle bli noe helt annet?
Æsj, vanskelig. Kan ikke noen bare bestemme for meg?
13 comments
Petter says:
feb 26, 2009
Tja…
Eller du kan velge en helt annen retning – prøve å bli lærling hos en fotograf.
Lars Verket says:
feb 26, 2009
Dette kan virkelig bli spennende Eivind! Jeg har på følelsen av at de beste fotografene er de som har lært seg ting på egenhånd – i ren glød… Der stiller jo du ganske så sterkt… Skolemessig kan jeg ikke hjelpe deg, men du kunne kanskje sjekket litt utenfor Norge også? Lærling kunne kanskje også vært noe? Å levere frilans til blader og aviser tror jeg er svært vanskelig å få noe særlig inntekt av. Hvis du da ikke har VELDIG gode ideer.
Foto er jo også et veldig bredt emne etterhvert – så det er kanskje lurt å se på hva slags genre/teknikk du vil bli absolutt best i – hva du synes er det morsomst. Snakket med en tidligere kollega her om dagen, og han fortvilet over jobben sin som fotograf. Han hadde mistet gløden til å bruke hele natta på blitzeksperimentering osv… Nå var det liksom bare jobb… Sånn kan det vel fort bli med de fleste som får lidenskapen som jobb… (Selv om jeg holder meg godt fortsatt synes jeg! ;-))
Lars Verket’s siste blogginnlegg..Aktiv dag – ingen padling
Kristin says:
feb 26, 2009
Har du vurdert Journalisthøyskolen? De tar inn fotostudenter annethvert år, og har inntak til høsten. Alle søkere må levere portfolio, men det er jo ikke noe problem for deg :)
Kristin’s siste blogginnlegg..Det er karnevalstid!
Thor-Rune Hansen says:
feb 27, 2009
Jeg tenker på det samme som Lars Verket nevner. Er det ikke jævla skummelt å risikere å ødelegge all sjarmen i hobbyen, med å gjøre den til en proffting? Om du lærer for mye om fotografering, hva om spenninga blir borte, kanskje en del av sjarmen?
Jeg snakka med en klok mann som var veldig interessert i musikk når han var ung. Så han fant ut at det ville være en gullkantet sak å utdanne seg innenfor feltet. På skolen lærte han å plukke musikken fra hverandre, forstå alle tanker og teknikker bak hvordan musikken fungerte. Og det ødela magien i musikken for han, han gadd ikke lære no mer gitar, og det tok mange år før han fikk interessen for musikk tilbake, men uansett var liksom sjarmen ødelagt for alltid, ble ikke det samme som før han lærte for mye.
Kan ikke det skje med fotograferingen?
Thor-Rune Hansen’s siste blogginnlegg..I’m a charmer
Lars Verket says:
feb 27, 2009
En skal definitivt ikke ha en jobb en IKKE liker! Det skumle er hvis man bare har ett bein å stå på. Hvis både jobb og fritid er fukusert på en ting, så blir det ustøtt i lengden…. Livet er atlfor kort til mistrivsel på jobb!
Jeg har jo gått nye veier hele tiden, og synes ikke dette livet er noe å klage over. Riktignok er jeg ikke veldig god på noe som helst, men jeg er ganske god på en god del! :)
Gå inn i stillheten Eivind! Se ned i det stille vannet. I urørt vann kan du ikke se ditt eget bilde! Hvem er Eivind? Hva er det du er satt ned på jorden for å fullføre? Dette er en evig prosess, og jeg synes du er i god gang!!! Lykke til!
Lars Verket’s siste blogginnlegg..Likevektsøkonomi
trine says:
feb 27, 2009
i min bransje er det ikke veldig mange som har noe annet enn jobben. det er sågar vanskelig å nyte en konsert, et teaterstykke eller en tv-sending, for man legger så innmari mye merke til alt som er bak, men jeg vet ikke om noen som vil bytte.
har man lidenskapen sin som jobb vet man i hvert fall at det er det riktige som driver en. jeg vet at jeg har dette jobben på grunn av jobben og ikke pengene. Om du blir fotograf så vet du også at det er jobben og ikke pengene som holder deg der.
Jeg har ingen tips om hva som er den beste veien inn i yrket, men jeg applauderer valget ditt. Og skulle du selge bilder vanlige folk kan ha på veggene sine så stiller jeg meg opp i køa..
Ingeborg-Marie says:
mar 2, 2009
Hurray! Jeg blir så glad når du vil bli fotograf, for du er så flink med kameraet! Blir så glad npr jeg ser på bildene dine :D
Ingeborg-Marie’s siste blogginnlegg..Chocolate tea and feathers
Hallvard Hatlestad says:
mar 3, 2009
Dette er moro! Eg er jo lidenskapeleg tilhengar av at ein skal drive med ting ein likar. Alt for mange driv og utdannar seg til noko som dei aldri arbeider med likevel. Personleg så har eg jo starta mitt eige selskap fordi eg likar å halde kurs. Det har eg alltid likt og stort sett drive annakvar helg sidan eg var 14. Så kvifor ikkje utnytte dette og tene pengar på det?
Så til fotografyrket. Eg trur du har fått med deg essensen i desse skulane. Det er mykje rusk og gjenomgåande mange som klagar kvart år på alle tre i Norge. Eg kjenner ganske mange som har prøvd seg på alle. Det du får om du går på skule er at du prioriterar tid til å leike med fotografering og så får du eit papir som seier at du har gått der. Verdien må alltid uansett være bileta dine. Så om du har guts og lyst å lære så kan du få mykje ut av det. Om ikkje så er det ikkje sikkert skulen vil bidra i så stor grad til å tenne entusiasmen. Lærling som fotograf er eit godt alternativ, eller kanskje byrje å bygge ut kundeportefølje sjølv. Tilby seg å ta produktbilete og familie bilete og barne bilete til vener og kjende og leike litt med nettverket sitt. Ikkje gratis! For det viktigaste du treng å lære er å byrje å tene pengar på det. Men det kan vi jo snakke meir om.
Helga says:
mar 3, 2009
Jeg håper ikke jeg må begynne å betale deg hver gang du tar et bilde av meg selv om du blir fotograf – isåfall må jeg vurdere sterkt å ta betalt som modell.
Helga’s siste blogginnlegg..Nordmann i Frankrike og andre kuriositeter
Helga says:
feb 27, 2009
Så derfor bør man velge en jobb man ikke liker? Jeg tror det er viktig å lytte til hjertet, men samtidig tenke fornuftig på fremtiden. En vanskelig balansegang, så jeg kan nok ikke hjelpe deg. Alt jeg vet er at uansett hva du velger, er det jo ikke forsent å ombestemme seg. Folk omskolerer seg hele tiden nå om dagen, så kanskje er det bare å hoppe i det..
Eivind Marienborg says:
mar 3, 2009
Det ser jeg frem til ;)
Eivind Marienborg says:
mar 3, 2009
Isåfall har jeg en følelse av at det ville gått ganske opp i opp.. ;)
Hallvard Hatlestad says:
mar 3, 2009
Her er jo eit ypparleg døme på feil fokus! Ein villig modell som vil ta seg betalt og ein vordande fotograf. Her må ein altså ikkje drive og fakturere kvarandre men finne nokon som har behov for både ein fantastisk modell og ein fantastisk fotograf. Sidan det i tillegg er betydeleg risiko for godt samspel og kjemi mellom desse to og at dei truleg vil få fri frå heimen samstundes er det truleg vesentleg lettare å få til ein fotosession når kunde har behov for det. Det er 4 gode grunnar til å faktuere = det du hadde tenkt å fakturere for ganger 4: Då kan du byrje å bruke energien på å finne kunden: Kontorlokale som treng ein livleg og serviceminded person til å svinse rundt, Den klassiske, ein særdeles økologisk og miljøvenleg bil med ei serdeles miljøvenleg dame inni, osv osv.