Jeg har hatt lyst til å skrive et innlegg om forskjellen på å være rasist og på å gjøre noe rasistisk en stund. I alle offentlige ordskifter om rasisme i Norge blir det alltid spurt om personen er rasistisk eller ikke. Erik Schenken i Ali Farah-saken er det fremste eksempelet.
Men egentlig er det uinteressant å vite om han er rasist, innerst inne i dypet av sitt hjerte eller ikke. Ikke bare gjør det diskusjonen mer komplisert og ikke minst vanskeligere, men det er også en avsporing. Vi trenger ikke å vite om Erik Schenken (i dette eksempelet) er rasistisk, vi trenger å vite om det han gjorde i den parken den dagen var det.
Skal vi begynne å snakke om karakter, om hvorvidt han har vært eller ikke vært rasistisk før, om vennene hans synes han er rasistisk og har vært det en stund, om hva slags menneske han er, har vi ingen sjans i havet på å komme i mål. Og ærlig talt er det ikke så interessant heller. Men kan vi istedet snakke om hvorvidt det er rasistisk å etterlate en såret, farget mann i en park, har vi større sjans for å komme i mål. Diskusjonen blir ikke bare mer hensiktsmessig, den blir også enklere å forholde seg til. Ikke minst for de som virkelig mener at det han gjorde var rasistisk.
(Og just for the records tror jeg personlig det var medisinske, og ikke rasistiske årsaker, som gjorde at Erik Schenken reiste hjem igjen fra parken den dagen.)
Og skulle du ha tre minutter til overs, kan jeg virkelig anbefale denne korte videosnutten om temaet også:
2 comments
Petter Holstad says:
mar 5, 2009
Jeg så I kveld på NRK2, 3. mars. Der var selveste ambulansesjåføren på TV og forklarte at han hadde skrevet en bok; «Jeg er ingen rasist». Du skjønner kanskje. Men det han også gjorde, var å forklare hva som skjedde i Sofienbergparken.Jeg anbefaler å se det.
Jeg mener ambulansesjåføren i dette tilfelle snakker om det som skjedde der. Den andre sjåføren var ikke der, han har jeg igrunn ikke hørt så mye til. Jeg vet ikke om han har vært noe i media, isåfall har jeg ikke fått det med meg. En mulig årsak kan være påvirkning. Hvis du og jeg hadde vært ambulansesjåfører, og vi hadde kommet til Ali Farah i parken. Jeg hadde «påvirket» deg til å ikke ta han med (uansett grunn), selvom du innerst inne ville ta han med.
Jeg har vært «offer» i mange slike påvirkningssaker og vet godt hvordan det er. Men det er bare en ting vi kan håpe på, at dette aldri skjer igjen i Norge – eller noe annet land for den saks skyld.
Petter Holstad’s siste blogginnlegg..I VG og styr
Christine says:
mar 5, 2009
Jeg tror definitivt det kommer til å skje igjen – uten tvil. Men det er fordi jeg mener det dreide seg om en medisinsk vurdering, foretatt på stedet, som ikke var riktig. Det kan man dessverre ikke gardere seg mot fullt ut.
Helt enig med deg Eivind, å skulle avgjøre om noen -er- rasist, sånn i sjela, er en avsporing fra det som er viktig med debatten. Dessuten er det fordømmende. Hva er en rasist? En som har fordommer, eller kvalifiserte fordommer? Handler det om frykt eller hat? Årsaker eller symptomer? Er det å være rasist en sinnstilstand, en mening, en tanke? Den straffbare rasismen må være knyttet til handlinger, og det er noe helt annet å stille seg til doms over en handing enn over noens personlige karakter.
Christine’s siste blogginnlegg..Et konkursvarsel, og bokvinteren så langt