Hva er greia med franskmenn og bagasje?

Det føles ordentlig rart å sitte i en stille, tom og kald leilighet i Oslo igjen. Det føles merkelig å tusle gjennom sørpevåte vårgater, å se fuglene danse over himmelen og se bilene råkjøre gjennom boligfeltet igjen. Paris var helt utrolig fint, avslappende og avkobling som jeg aldri har hatt det før. Kontrasten blir så enorm.

Vi booket hotell via hotels.com, og om lappen på hotelldøra stemmer, og jeg ikke misforstår noe, var ikke det så dumt. Vi betalte mindre for tre netter enn hva lappen sier man skal betale pr natt. Firestjerners hotell kan jeg absolutt bli vant til, forøvrig. Og etter min mening  er det absolutt verdt å bo litt lenger unna sentrum om man da får økt standard.

Vi bodde et stykke utenfor sentrum, men ikke så langt unna Montmartre. Jeg har riktignok ikke sett så veldig mange av de andre bydelene, men Montmartre har virkelig noe spesielt ved seg. Den er veldig likandes. Vi fant både kirkegården og den guidede turen med New Europe Tours – som virkelig, absolutt på det mest intense kan anbefales! Vi møtte opp ved en metrostopp, betalte 8 euro, og fikk være med på en to timer lang guidet tur – fottur! Miljøvennlig, sosialt, og ikke minst får man bedre tid til å virkelig studere tingene man ser.

Vi ble tatt med rundt i «hjertet av Paris», eller med andre ord Montmartre. Guiden vår var en sveitsisk jente noen år eldre enn oss, som studerte drama og hadde bodd i Paris noen år. Med stor innlevelse fortalte hun om Moulin Rouge, leiligheten til Vincent van Gogh, kunstnerstrøkene, Sacre Ceur, og en hel haug andre ting. Jeg var også dum nok til å rekke opp hånda da hun spurte om noen visste hva CanCan-dansen var, noe som såklart førte til at jeg ble trukket frem foran gruppen og måtte danse cancan med henne. Så der gikk dere glipp av noe, folkens!

Dessverre var Helga for sent oppe med kameraet til å forevige det også.. ;)

Guiden vår sa at den virkelig gode måten å tilnærme seg Sacre Ceur på var fra baksiden. Det har hun egentlig helt rett i.

Guiden vår foran vinduet der Vincent van Gogh bodde. Vet ikke helt om det var der han bodde da han skar av seg 2/3 av øret sitt og sendte det i posten til jenta han var forelsket i, men han bodde nå iallefall der på et tidspunkt. Ikke verst.

Cafeen der de spilte inn Amelie! :D

Moulin Rouge! Da må man såklart ta bilde foran. I likhet med..

..ti tusen millioner andre turister. Hehe.

En god restaurant med god biff og fløtegratinerte poteter, sa Linn i 2007, og det stemte iallefall da – og sikkert fremdeles.

Cimetière de Montmartre er en av Paris mest besøkte turistattraksjoner, morbid nok. Men jeg kan forsåvidt forstå det. Den er en egen, liten by inne i byen, og gravstedene der er virkelig ikke som i Norge. Her er det små hus, svære heller, utskjæringer og byster sålangt øyet kan se. Og i tillegg forundret det meg hvordan den øredøvende bystøyen vi ellers hørte ustanselig overalt ellers, lot til å bare forsvinne av seg selv der inne..

Jeg vet ikke helt hvem denne Bron de Bailly er, men han hadde en veldig fin font og stilig tekstur på gravstenen sin, iallefall.

Vi fikk også mye tid til å bare slappe av på hotellrommet. Helgen var jo egentlig feiring av bursdagen min (som er på søndag), så vi hadde også bursdagskak.. ehm, bursdagskanin. Den var helt utrolig stor, og veldig, veldig god.

Familiebilder foran (iveien for?) utsikten.

Helga koser seg med siste utgave av Putsj.

Søndagen sjekket vi ut av hotellet, og hadde planer om å reise til Gare de Lyon, legge bagasjen vår i en oppbevaringsboks, og så besøke Pompidou-senteret, som vi har hørt mye fint om. Deretter skulle vi reise til enten Eiffeltårnet eller Trimufbuen for å ta fine panoramabilder av byen.

Første problem oppstod idet vi etter mye metro-strev endelig kom oss til Gare de Lyon. Oppbevaringsbokser? Neida, de har en bemannet oppbevaringsskranke med røntgen-maskin og hele greia. Som såklart verken er bemannet eller åpen på søndager.

Vi fatter mot, og reiser mot Pompidou-senteret med våre gigantiske ryggsekker på slep. Folk kan jo ikke traske rundt på et museum med svære sekker som det vi har, så der må det jo være oppbevaringsbokser, vel?

Neida. Vel fremme blir vi bryskt stanset i inngangsdøren av ikke mindre enn tre uniformerte vakter. Har man sekker som er større enn en viss størrelse får man ikke engang komme inn.

Hva er greia med franskemenn og bagasje?

Det hele endte med at vi tok med oss de store, tunge sekkene våre og gikk. Vi så en franskmann lage gigantiske såpebobler, fant en koselig gaterestaurant, spiste god lasagne, og drakk turens desidert dyreste vann. Hah, ta den, Pompidou!

Stor bagasje forbudt!

Helga og ett stk stor bagasje. Tullemuseum!

Og vannet kostet… hvor mye??

Såpebobler! Nå er du vel fornøyd, Liv? :)

Ellers fikk jeg også eksperimentert litt med kameraet. Moro! Fra hotellvinduet (i 6. etasje, forøvrig) tok jeg 8 bilder ved siden av hverandre på 18mm. De lappet jeg så sammen i Photoshop når jeg kom hjem, og effekten ble omtrent som ventet – det ser nesten litt ut som at jeg har vidvinkel-linse! Det er riktignok en ekstremt tungvint måte å gjøre det på, men samtidig får man jo også bilder som er 8 ganger større. Artig. Prøvde meg også på Sacre Ceur, som består av 7 bilder:

Det ble også en del generell bildelek:

(Panoramaet ble visst litt knøtent.. Det kan sees bittelitt større her, eller i full oppløsning (13468 x 2384 px) her:))

Paris by night, sett fra vårt hotellrom. 10 sekunder lukkertid eller deromkring. Tatt med gorillapod i vinduskarmen :)

Kjæresten min! :)

Og etter en fantastisk helg var det ubønnhørlig tid for avskjed og hjemreise, og klumpen i magen var tilbake.. Ikke engang Paris by night hjalp, selv om det var moro å sveve over verden med kamera:

(I originaloppløsning kan man kanskje til og med se et par-tre detaljer man kjenner igjen? :))

Flere bilder fra Paris kan sees på flickr :)

Muligens relaterte innlegg:

1. Jeg har spist sauehode
2. Dijon
3. Helga pakker
4. Siste klipp på kortet
5. Frankrike er et helt annet land