Jeg vet ikke helt hvor mange ganger jeg har vært på Juventehytta Sjøgaren i påske og romjul opp gjennom årene. Men jeg vet at det for hver gang limes nye minner på veggene, at det for hver gang jeg er der er flere historier jeg lukker øynene og prøver å lagre i minnet et sted, at jeg for hver gang har enda en ting å fnise lavt for meg selv over, eller bare bli varm og glad for.
Det er vel ikke til å stikke under en stol at jeg begynner å bli gammel mann. Og som gammel mann må jeg jo også si at det er rørende og morsomt å se at dørene på Sjøgaren fortsatt rennes ned, at rommene fortsatt fylles opp, at det fortsatt støyes og ståkes og festes og koses. At noen er høylydte og bråkete, og noen tankefulle og tilbaketrukne. At noen spiller fotball og noen spiller rollespill. At noen ser film og noen lager film.
Og i korte glimt er jeg tilbake på Sjøgaren romjula ’99, da jeg bare var lillebroren til Andreas, og Trine og Skjærsti og Helge og Tore og Line og Pernille og Pål Jostein og alle de andre som var større enn meg var morsomme, rare og kule, og jeg håpet jeg ble litt som dem når jeg ble stor. Nesten ti år senere lurer jeg på om vi som er gamle nå er like gode forbilder som de var, men grubler ikke mer over det enn at jeg smiler likevel.
0 comments
trine says:
apr 11, 2009
jeg føler meg ganske sikker på at dere er minst like gode forbilder som vi var. en ting jeg vet helt sikkert er i hvert fall at jeg har lyst til å bli som deg når jeg blir stor..
Little t! says:
apr 11, 2009
Eivind! D e bare slemt å blogge om sånt! Sku ønske RSS-en min hadde sensur! Da hadde æ luka bort alt som hadde me koselige ting å gjøre! Æ vil å være me på morroa!
Å at du legg ut koselige bilda gjør ikke saken bedre! …huff…
Men joda, Sjøgaren må være ett av de koseligste plassan som finnes.. Sitere Ida B da ho kom inn gjennom døra der i romjula «Nå er jeg hjemme». For d e som å komme hjem å komme inn der, litt sånn som æ har d på Soltun på Sætermoen etter å ha vært der på Intro ett par år på rad nu.
Sjøgaren e virkelig et koselig sted. Sku ønske æ kunne vært der med dokker!
Å når d kommer til forbilda! Æ kunne ikke hadd bedre forbilda enn bl.a. dæ Eivind. Sjeldent æ ser opp til folk, for æ tar utgangspunkt i mæ sjøl, men sånne folk som du gjør æ unntak for! Heldivis finnes d ikke så mange som dæ vettu, da hadde d vært vanskelig å holde kontroll xD
Æ huske da du slutta i RD, d va kjipt d. Men har vært utruli kult å kunne fortsette å jobbe me dæ i ettertid.. Gikk jo ikke SÅ lang tid fra du hoppa over til Juvente før æ va der å. I’m a stalker.
Så ikke bekymre dæ for d, dokker e minst like gode forbilda for oss, som dæm som va eldst va for dokker «romjula ‘99″.
Og æ ser fram til(og håpe på) at man kan dele mange fine tide i lag i fremtia å. Sæll om du bynne å føle dæ gammel så e d alltid rom for en Marienborg eller to vettu:)
- Little t!
Christine says:
apr 11, 2009
Skummelt å gå fra den ene siden av skalaen til den andre, er det ikke? Uansett hvor det er snakk om, det å vokse opp et sted gjør at man lett kan få innslag av identitetskriser på veien. Sjøgaren er noe for seg selv:)
Christine’s siste blogginnlegg..En dagstur til Bjerke