Siden jeg har begynt på jussen, og det viser seg at det å gå på jussen faktisk krever litt innsats, kommer jeg heretter bare til å skrive blogg-innlegg i stikkordsform. Mer har jeg ikke tid til. Men på den positive siden sparer jo det deg for tid også  (jeg antar jeg har all grunn til å omtale blogg-besøkene mine i entall, jfr forrige innlegg) – ikke bare blir jeg usedvanlig kortfattet, jeg har ikke tid til å ha noe liv eller noen meninger om noe annet enn juss.

Vel, uansett, her er siste ukas høydepunkter:

Jussen har faglig innhold også!

Denne uka oppdaget jeg at det er lagt opp faglige ting på jussen også. Etter fadderuka, som var uka før der igjen, var jeg litt i tvil. Seiltur, rebusløp og konsert er jo koselig, men hvordan blir vi jurister av dét, a? Denne uka har jeg imidlertid kjøpt meg lovsamling, sittet sent oppe og lest høyesterettsdommer, og diskutert grunnlag for skadelidtes medvirkning jfr §5-1 i skadeerstatningsloven til jeg ble svimmel. Juss virker veldig spennende, og jeg har ingen problemer med å gjøre dypdykk ned i bøkene og bli helt oppslukt i timesvis.

Det kjedelige er bare at jeg når jeg omsider dukker opp til virkeligheten igjen har det gått så lang tid at jeg ikke rekker noe av alt det andre jeg liker. Derfor skal jeg selge alt kamerautstyret mitt, pianoet og gitarene mine, og ikke minst gi bort sykkelen min på finn – bare jeg får tid til å legge det ut.

Dobbel IKEA

Fredag kveld var satt av til IKEA-tur. Kontor-plassen i leiligheten har vært oversvømt av papirer og rot og drit i uoverskuelig tid, og derfor trengte vi en mirakelkur, også kjent som Ivar-hyller. Bilkollektivet-bil var booket, kvelden var satt av, og rett etter ettermiddagsforelesningen bar det avgårde for middag og handling på IKEA. Alt gikk bra, vi fant frem (etter en liten omvei – jeg skjønte forskjellen på E6 og E18 og Gøteborg og Trondheim da vi entret Ski kommune), vi fant det vi skulle, reiste hjem, bar tingene inn, leverte bilkollektivetbilen, og tok bussen hjem igjen og var klar for montering og rydding til den store gullmedaljen.

Og da oppdager vi såklart at vi har glemt å ta med kryss-staget av metall som skal festes bak Ivar-hyllene og stabilisere. Full av endorfiner og pur glede hiver jeg på meg skoene og løper tilbake til bussen, henter bilkollektivetbil, kjører til IKEA (riktig vei, denne gangen), plukker opp stagene, griner meg forbi de andre i kø, kjører tilbake, parkerer bilkollektivetbilen, busser hjem, og setter igang monteringen. Men det ble nå iallefall fint, da:

Printer - før Printer - etter

Familieforøkelse

Og sist, men ikke minst, har det jommenmeg blitt en liten familieforøkelse denne uka også. Og om noen hopper i stolen og tror det er av samme karakter som Martin og Kristiane (gratulerer!!) må vi nok dessverre skuffe dere. Dette er familieforøkelse med et vesen som ikke trenger kontinuerlig tilsyn, påpass og oppdragelse de første 15 årene av sitt liv, dette er nemlig snakk om en koselig, majestetisk og klok gammel katt. Runa skal ha praksis i toukers-sykluser denne høsten, og da er det vanskelig å ta vare på en katt. Snille som vi er har vi derfor meldt oss frivillig til å passe den frem til jul. Jeg skal såklart lage egen twitter-konto og blogg for den, så Runa får fulgt med på hvordan det går med den. Jeg har bare ikke kommet så langt ennå.

Foreløpig er det veldig hyggelig, selv om jeg også sitter inne med et hav av nye spørsmål jeg ikke visste at det gikk an å gruble så mye over. Skal virkelig en katt røyte så utrolig mye? Hvor mye mat skal den egentlig ha? Er den ensom når den kikker ut vinduet eller gjemmer seg på loftet? Den har forøvrig et navn, jeg har bare aldri helt forstått hvordan det uttales, og enda mindre hvordan det skrives. Derfor heter den for det meste Katten eller Pus foreløpig.

Men fin er den nå iallefall, da.
Katten

Muligens relaterte innlegg:

  1. Mens vi venter på eksamen
  2. Skal, skal ikke?
  3. Det kommer en dag..
  4. Lørdag
  5. Jeg kom inn på førstevalget mitt!