Det er første gang på årevis at en regjering har overlevd et valg i Norge – eller med andre ord at misnøyen ikke har tatt overhånd i befolkningen. Valgdeltakelsen har ikke vært lavere siden 1927. Hvoffor det a?
Jeg skylder på olja. Iallefall for misnøyen. Naturligvis godt hjulpet av et bredt spenn av politikere, men kanskje spesielt de som samler seg i partiet aller lengst til høyre. For det skjedde noe da vi fant Olja. Sakte og gradvis mistet vi gangsynet. Litt etter litt beynte vi å forvente. Og å forvente er såklart helt i orden. Problemet er bare at vi begynte å forvente det urimelige, og av og til det umulige.
Vi skal ha flere veier, men betale mindre for dem. Vi skal ha bedre sykehus, men betale mindre skatt. Vi skal ha alle rettigheter, men ingen plikter. Og kanskje mest betegnende: Selv naturlover om klimaendringer og markedsprinsipper om at billigere varer gir bedre salg teller ikke.
Vi er, på mange måter, som de barna på barneskolen med foreldre som mente at deres barn aldri kunne gjøre feil, som aldri begynte krangler, som aldri oppførte seg urettferdig, som aldri trengte å skjerpe seg. Vi skal forvente kun det beste, faktisk skal vi forvente enda litt mer, enda litt større, enda litt raskere, enda litt bedre – og selvsagt uten at vi som innbyggere og samfunnsmedlemmer skal trenge å gjøre noe for det.
Når vi hvert fjerde år i 40 år har vært så misfornøyd med vår sittende regjering at vi har kastet den sier det noe om forholdet mellom forventninger og gjennomført politikk. Men hvorfor må det absolutt være gjennomført politikk som er gal? Hvem fant på at det aldri, aldri noen sinne kan være våre forventninger som er på jordet?
I tillegg har vi sett en historisk lav valgoppslutning. Ikke siden 1927 har færre møtt opp til valget.
Personlig skjønner jeg det godt. Jeg har ikke sett en eneste valgsending, og ikke lest spesielt mange valgartikler i avisene heller. Kanskje er det politikerne som sporer av, kanskje er de media. Resultatet er uansett at jeg ender opp med å kun få høre sinte mennesker skjelle ut hverandre.
Kanskje er det tilfeldig, men jeg antar at de som innledet skolevalgene for flere tiår siden begynner å bli voksne. Kanskje har de tatt med seg den håpløse og platte retorikken, den meningsløse fokuseringen på saker satt på spissen, og den usympatiske revir- og statuskampen derfra?
I dette valget mer enn noen sinne, sålangt jeg kan huske, har det også handlet mer om hvem enn om hva. Hvem bør få bestemme? Hvem skal være statsminister? Hvem skal ikke være statsminister? Hvem er venn med hvem? Hvem er ikke venn med hvem?
Det hele gir meg mer enn noe annet assosiasjoner til elevrådsvalget på barneskolen. Hvorfor kan ikke voksne, utdannede og erfarne politikere heller snakke om politikken sin? Saklig, fundert i fakta, konstruktivt og med tanke på å vinne velgere utifra fornuft og logikk, istedet for følelser og fordommer? Hvorfor jobber de så intenst med å behandle meg som om jeg er aller mest interessert i intrigene dem imellom, i konfliktene dem imellom, og i all usakeligheten de slenger mot hverandre? Hvem fant på at det er de uopplyste velgerne kampen står om? Hvem tenkte at valgkampen ble mer spennende bare vi som er ofre for den får den servert på et lavt nok nivå?
Mange sier elektronisk stemming er løsningen på lav valgdeltakelse. Personlig er jeg usikker. Det blir umulig å sikre at den som skal stemme faktisk stemmer. Det blir umulig å sikre at stemmer ikke kjøpes, at alle stemmer upåvirket av egen fri vilje, ogsåvidere ogsåvidere.
Jeg tror synkende valgdeltakelse er et uttrykk for oppgitthet, et uttrykk for likegyldighet, og et uttrykk for at mange føler behov for å markere avstand fra det politiske spillet vi har endt opp med. Det er samme hvem man stemmer på, eller om man lar være å stemme, for uansett ender vi bare opp med de samme kranglene mellom de samme partiene.
Derfor tror jeg valgdeltakelsen sikres ved at flere får følelsen av at politikk betyr noe. Det får man ikke når valgkampen består av personkrangling, usakligheter og fokus på forventninger vi vet umulig blir innfridd.
(Og ti poeng til den første som påpeker ironien i et sutre-innlegg om at alle andre sutrer for mye.)
0 comments
Lars Verket says:
sept 15, 2009
Jeg er også bekymret over valgdeltakelsen. Vi tar demokratiet for gitt, og jeg tror det er en mangel på mening som gjør det. En del av dette skyldes olje og at vi har «mer enn nok». Dermed har ikke livene våre mening lenger – i alle fall er det mange som føler det slik.
Mat har vi i bøtter og spann, bil, hytter og materielt gods så langt øye kan se… Dermed klarer vi ikke å se at vi er priviligerte. Kanskje vi skulle tvangssende alle elever i ungdomsskolen på et studieår til et annet lang med helt andre forhold? :)
.-= Lars Verkets nyeste blog ..Deilig helg på hytta – mer feltarbeid, og VALG09 =-.
Stig Johan says:
sept 15, 2009
Du har vel ikke tilfeldigvis tenkt på hvor ironisk det er at du sutrer over andres sutring?
.-= Stig Johans nyeste blog ..Livet på videregående skole =-.
Jan Tore says:
sept 15, 2009
Jeg vet ikke, og har egentlig ikke tenkt så mye over det før nå. Men Norge er vel ikke så forskjellig fra andre land, som ikke har oljen. Lav valgdeltakelse har man i alle europeiske land.
Må tenke litt mer, men det kan godt tenkes at det er dagens situasjon som er den normale. Og den situasjonen man hadde i etterkrigstiden (den er vel over nå, antar jeg) som er den unormale. Altså – at det er en begrenset del av befolkningen som egentlig er interessant i hvordan landet styres eller føler at de bør mene noe om det.
Alt. at når det ikke lenger er like selvsagt hvor man hører hjemme, og stemmer deretter, at noe av automatikken bak stemmegivingen forsvinner. Man må tenke litt mer over valget sitt, og da er det noen som faller av.
Jeg er ihvertfall ikke overbevist om at den lave valgdeltakelsen er et resultat av en så bevisst markering av avstand til systemet. Det tror jeg gjelder et mindretall.
Trine s says:
sept 15, 2009
Først vil jeg bare nevne at jeg ikke syns dette er et innleg om sutring. Det er et innlegg om krangling.
Elles vil jeg bare nevne at jeg hadde satt pris på klarhet. Jeg har jo skjønt at valg er en taktisk greie. Men hva om jeg vil vite hvilket parti jeg egentlig holder med? debattene hjelper ikke, for det er , som du sier, bare krangling. og det er alltid mellom regjeringen og opposisjonen. jeg har ingen problemer med å vite hvem jeg holder med av de, men det hadde vært stas med litt mer hjelp enn som så..