Før Facebook re-introduserte oss for alle vi noen gang har møtt, før twitter ga oss oppdateringer fra hele verden på sekundet, før vi alle ble verdensmestere i alt som kan googles, før frihet ble noe vi trodde vi bare hadde når vi var så bundet opp i kommunikasjonskanaler at vi ikke rakk å tenke en eneste hel tanke mellom hver gang noen av dem vibrerer, piper, blinker eller durer..
Før alt dette fantes Kurer-radioen. Den var en revolusjon. Ikke bare kunne den ta inn radio fra hele Norge, den kunne ta inn radio fra hele verden. Og ikke bare kunne den ta inn radio fra hele verden, den gikk på batterier – den var mobil, bærbar, flyttbar. Verden var ikke lenger noe som bare kom til deg når du satt i stua foran radioapparatet, nå kunne du ta med deg verden på fjellet, til sjøen, i skogen, på hytta. Umiddelbare oppdateringer, hvorsomhelst – sålenge det foregikk en nyhetssending akkurat da.
Mange tiår senere har Kurer-radioen akkurat flyttet inn i vinduskarmen vår. Den er gammel og seig, men virker fortsatt som bare det. Den tar fortsatt inn radio fra hele verden, den er fortsatt bærbar og flyttbar. Men det føles rart å høre moderne musikk, drivende bassrytmer og obskøne techno-sanger på den.
Jeg sveiper gjennom FM-båndet, hører hvordan nyheter, musikk, humorprogrammer og skurrende stillhet blandes, går over i hverandre, blir høyere, lavere, går over i skurring igjen.
Jeg tar meg selv i å lure på hvor mye den har hørt, hvor mye den har opplevd, hvor mye den hadde lært, hvis den kunne gjøre sånt. På hvor mye utvikling og forandring den har fått med seg. Var den tilstede da Per Borten ble statsminister i 1965? Eller da mennesket satte sine ben på månen for første gang? Hva syntes den om Vietnam-krigen? Eller om Elvis? Jimi Hendrix? Hvordan følte den seg da den spilte sin første ABBA-sang, eller da nyheten om min egen fødsel i 1984 ikke ble nevnt med et ord?
Og hvordan ville svineinfluensaen blitt rapportert hvis den oppstod da kurer-radioen kom i 1965? Hadde vi opplevd den like dramatisk og altoverskyggende om vi ikke fikk oppdateringer hver time, hvert minutt, hvert sekund? Ville vi fått reportasjoner om Bjarne Håkon Hansens nye kjæreste om det hadde skjedd i 1965? Eller terningkast på stortingsrepresentantkjolene?
I et lite sekund tenker jeg at alle nyheter som kommer gjennom Kurer-radioen må være gode nyheter, eller i det minste veloverveide og reflekterte nyheter, nyheter formidlet av mennesker som etter nøye overveielse har kommet til at akkurat denne vinklingen vil gi nyheten best mottagelse. Det blir en spesiell lyd av alt som spilles av på Kurer-radioen, en spesiell stemning, en spesiell følelse.
Men det tar ikke mange sekunder før jeg oppdager at den ikke lenger befinner seg i 1965, den står i vinduskarmen min i 2009, og den neste nyhetssendingen den får spille av handler sannsynligvis om panikkartede tilstander rundt vaksinen for svineinfluensa, om hvem som gikk ut av Skal vi danse?, og om hvem i regjeringen som er forelsket i hvem. Den er ikke lenger symbolet på frihet, fremtid og nyvinning. Selv om den kan gå på batterier og kan bæres med håndtaket, er det mye hendigere å ta med mobilen om jeg vil høre radio mens jeg er på farten.
Den ser håpefult mot meg fra vinduskarmen. Jeg liker den godt allerede. Jeg håper ikke den blir skuffet.
0 comments
Lars Verket says:
nov 1, 2009
Sånne tankeeksperimenter er morsomme!
Det er helt klart at massevis er enormt annerledes enn for noen tiår siden, samtidig som liv, død og kjærlighet er ganske likt. Men, hva er vel litt død mot en melding på twitter! :)
Fant denne videoen på YouTube for et par dager siden, og den sier ganske mye:
Penetrasjonshastigheten for ny teknologi er blitt helt enorm… Spørsmålet er vel om man snart passerer en grense. At det går for fort… En er jo avhengig av at en viss «masse» er med, så det ikke bare blir et eliteverktøy…