Det er 20 år siden Berlinmuren falt. Seremonier gjennomføres både i Berlin og andre steder i verden, avisene og nyhetssendingene er spekket fulle av oppsummeringsreportasjer, hjerteskjærende fortellinger om gjenforente familier, og om utallige beretninger om hvordan usikkerhet og redsel ble til optimisme og håp.
Gjennomgangstonen er, med få unntak, den samme. Vi er glade for at muren falt. Verden ble bedre uten muren. Muren var et kunstig skille mellom folk, den skapte flere forskjeller og mer urettferdighet enn den ga fordeler. Selv vi som bare såvidt var gamle nok til å se nyheter den dagen, den kvelden det skjedde, kan umiddelbart og uten problemer se bildene for oss når vi tenker på det: Gledesstrålende øst-Berlinere som klatrer opp på muren, hjelper hverandre opp, opp og over, ut i hele resten av verden.
Tjue år etter spør vi oss selv om det virkelig var sant, om det virkelig kunne stemme, at verdensledere og innbyggere godtok det, om vi satt stille og så på at en by og et land ble delt på midten, adskilt, separert. Er det ikke rart? Hvordan kunne det skje?
Seremoniene i Berlin denne helgen minner oss på det viktigste budskapet en historisk begivenhet som dette kan gi oss: Vi må aldri la det skje igjen.
Men lytter vi? Gjør vi noe?
Verdens nye Berlin-murer
Samtidig som muren på ny faller i Berlin denne helgen, 20 år etter, jobbes det med å sette opp nye murer andre steder i verden. Mellom USA og Mexico bygges en 1125km lang mur. 
Det ble vedtatt i 2006, og utredes fremdeles. Ved siden av å holde fattige Mexicanere vekk fra det mer velstående USA, sørger det effektivt for at flere indianerstammer på grensen mellom de to landene blir delt.
Mellom Israel og Vestbredden fortsetter også det utrettelige byggearbeidet. 703 kilometer lang, opptil 8 meter høy og med 60 meter bred karantenesone rundt seg sørger den ekstremt effektivt for å holde palestinere inne, og nødvendige varer og medisiner ute. Palestinerne mister land, får vanskeligheter med å få medisinsk hjelp i de Israelske områdene, og ser også en reduksjon i BNP etter at muren ble påbegynt.
Ikke alle politiske og humanitære tankekors manifesterer seg som fysiske murer. Allikevel er det nok av konflikter og problemer å ta av i verden – også i 2009.
Kommer vi aldri til å lære?
Vi feirer med brask og bram at Berlin er fritt, at byen er åpen, at muren har falt. Vi feirer at vårt sivilserte samfunn valgte åpenhet, frihet, likhet og rettferdighet over undertrykking og frykt.
Hvorfor benytter vi ikke anledningen til å rette fokus og oppmerksomhet mot de murene som fortsatt står – og de murene vi enda ikke er ferdige med å bygge?
Den som ikke husker historien, er dømt til å gjenoppleve den. Men selv med minnet i behold tyder ting på at vi mennesker aldri lærer.