Etter å ha snublet mer eller mindre tilfeldig over filmen Bryllupssangeren på NRK3 i kveld sitter jeg med en herlig, blandet følelse av nostalgi og universell forståelse. Jeg husker jeg så den filmen omtrent fire tusen ganger da jeg var 15, jeg kan den nesten utenat, men allikevel er det en film jeg aldri blir lei av.
Jeg vet ikke om det er noe med filmen i seg selv. Kanskje ikke. Det viktige er kanskje i hvilken grad man kjenner seg igjen i karakterene? Isåfall kan det følgende bli avslørende – her er nemlig min topp 5-liste over mitt livs viktigste filmer, de jeg ser igjen og igjen og aldri blir lei av, og som alltid fyller meg med både håp, optimisme og ettertanke:
- High Fidelity (ja, naturligvis sammen med boka)
- Bryllupssangeren
- Tigeren og Snøen
- Shine
Femteplassen må stå ledig, jeg er tross alt bare en unggutt ennå. Hvem vet hvilke filmer jeg oppdager i årene fremover?
I tillegg vet jeg at jeg kommer til å få haugevis av muligheter til å fylle opp femteplassen hvis noen i kommentarfeltet svarer på det følgende: Hvilke fem filmer er ditt livs viktigste? Hvorfor?
Høsten og vinteren er her. Filmtiden. Jeg liker det. God vinter!
