Velkommen ombord, reisende fra Furumo. Stillhet. Så får vi bare beklage at vi kom til å glemme dere idag. Stillhet. Det var jo fint dere kom dere med til slutt. Stillhet. Vi får håpe det ikke skjer så veldig ofte i fremtiden. Stillhet. Og velkommen til dere andre også, til dette toget til Oslo. Stillhet. Ved utgangen er det noen sikkerhetsoppslag. Det er fint om dere tar en titt på de. Stillhet. Så håper vi dere får en behagelig reise med dette toget som altså går til Norges hovedstad. Stillhet. Takk. Klikk.

Jeg satt på toget og var noen timer for sent ute til å se sola klatre opp over åskammen og inn i toget, men jeg følte meg litt som den første pionéer fordet. Jeg var milevis inn i High Fidelity, da toget plutselig bremset kraftig, stoppet, og begynte å kjøre bakover, inn i fortiden, så og si. Jeg så de samme trærne og strømlinjene som vi akkurat hadde passert komme i reprise utenfor vinduet, bare baklengs og i sakte film. Omsider dukket det skakkslåtte, blå Furumo-skiltet opp utenfor vinduet, og toget stoppet ved plattformen og sukket sånn det alltid gjør når det åpner dørene. Kort pause, før toget ruller videre, og vi igjen er på riktig spor, riktig retning. Spent forventning i togkupéen.

Togføreren klikker seg på høytaleren, og det er stille en stund, før han kremter. Velkommen ombord, reisende fra Furumo..

(4. august 2006)

Muligens relaterte innlegg:

  1. Velkommen til marienblogg.no!
  2. Velkommen hjem!
  3. Nå klarer jeg ikke mer
  4. ..ny sofa!
  5. God jul!