Jeg gløtter med jevne mellomrom misunnelig bort på Malene og Christine som til tross for intense studier begge valgte å bli med på NaNoWriMo i år også – National Novel Writing Month. Jeg var med i fjor, hadde det fantastisk, men turte ikke stille på startstreken i år av frykt for å legge fra meg alt av sunn fornuft og det lille jeg har igjen av studieinnsats.
Men nå klarer jeg ikke holde meg lenger. Riktig nok er det altfor sent å begynne å skrive roman på 50.000 ord nå, med bare noen dager igjen til deadline 1. desember. Derfor har jeg funnet opp mitt eget konsept, for oss angrende ikke-NaNoWriMoere: National Short Story Writing Month.
Jeg er ikke helt ferdig ennå. Faktisk har jeg bare akkurat begynt. Men jeg har fortsatt noen dager igjen til 1. desember. Jeg har begynt å skrive, har ingen aning om hvor historien min skal, bare en omtrentelig ide om hva den skal handle om. Jeg har ingen aning om hvilke karakterer som skal med, hvordan de skal være, eller hva de skal gjøre, bare hvordan de skal oppføre seg. Og jeg har hatt det første avsnittet på hjernen i flere uker allerede. Dette lover vel bra, eh?
Så, her er begynnelsen. Har du innspill til fortsettelsen, kom med dem!
(Og om noen ikke skulle være kjent med NaNoWriMo-konseptet: Poenget er ikke å skrive noe som er bra, poenget er å skrive. Sådetså. Ingen ambisjoner, altså.)
Pro et Contra
Fakultet. Det er et rart ord, er det ikke? Smak på det. Fakultet. Hadde jeg ikke gått på et, ville jeg trodd det var et stativ. Kanskje for jakker, eller hatter. Fakultet. For et rart ord.
Det er stille her på biblioteket. Selv om det er nesten helt fullt. Alle leser. Jeg leser også. Det er i alle fall hva de andre tror. Man skal jo lese på et bibliotek. Men jeg leser ikke. Jeg skriver. Iblant tenker jeg på hvordan det ville vært hvis alle gjorde andre ting enn de skulle. Tenk om jeg ikke er den eneste som ikke leser. Tenk om ingen leser, de bare sitter her fordi de liker å late som at de gjør det. Akkurat som meg.
Det er mange fordeler med å sitte på biblioteket. Og noen ulemper. Fordelene først: Det er stille. Det lukter bøker. Mange av møblene er laget av mørk eik. Menneskene som jobber her hvisker til deg når du spør om ting. Alt er sortert alfabetisk, selv tidsskriftene og avisene. Det er så mange mennesker her at du kan sitte i timesvis og bare se på dem. Ulempene: Det er så mange mennesker her at du kan sitte i timesvis og bare se på dem. Hvis man ikke kommer tidlig nok, får man ikke plass på balkongen.
Det er et stort bibliotek, dette, gammelt er det også. Noen sa det var fra 1811. Det har jeg ingen problemer med å tro på. Det er det juridiske fakultetsbiblioteket. De har ingen bøker med bilder eller tegninger i. Bare bøker om paragrafer og lover. Sånn sett er det rart at det er så mange her.
Jeg har vært student her en stund, nå. Det er mange fordeler med å være student her. Man får lære nye ting. Ofte stiller de spørsmål man må tenke på i dagesvis før man kan svare, og selv da vet man ikke engang om svaret er riktig før de har fortalt deg det. Også er det mange rare og spennende mennesker her.
Man tror gjerne at man kan si noe om mennesker utifra hvilket universitet de går på, hvilket studie de har valgt, hvilket fakultet de går på. Jeg trodde det. Men etter at jeg begynte har jeg oppdaget at ingenting av det jeg trodde jeg visste er riktig.
0 comments
Malene says:
nov 29, 2009
Haha, jeg visste det! Skulle blitt med fra starten av vettu :P
Morsomt at du henter inspirasjon fra studiehverdagen. Bra skrevet :)
.-= Malene´s last blog ..48.874 =-.
Christine says:
nov 29, 2009
Uh – nice! Hiver seg på i sluttspurten, bra innsats:) Hadde ikke vært så dumt å ha en ordentlig NaShoStoWriMo på et eller annet tidspunkt, med en hel måned og mål og sånt.
.-= Christine´s last blog ..Enda en: How the Lord of the Rings should have ended =-.