Jul på Helland
Det er mange ting jeg liker ved jul.
Jeg liker at jeg kan reise til en bortgjemt vestlandsfjord og gå morgenturer i stjerneskinn før resten av verden har våknet. Jeg liker at jeg må kjøre lenge i bil for å komme hit, og kan se ut på alle de rare og fine stedene etterhvert som vi passerer. Jeg liker at solen bare er oppe to timer om dagen her når det er jul. Jeg liker å besøke gamle familiemedlemmer, spise kakene de har bakt, og høre dem snakke om hvordan alt var bedre før. Jeg liker å besøke gravplassen og tenke på hvor mye menneskene rundt meg har formet meg, og at livet en dag er slutt – at jeg må huske å leve mens jeg kan. Jeg liker å sitte i stolen ved vinduet og se solen gå ned, at himmelen endrer farge fra lyseblå til mørkeblå til sort, og konturene av fjellene foran.
Jeg liker at man kan sende tekstmeldinger til mennesker man ikke har sett på altfor lenge og si fine ting til dem, og å få fine meldinger tilbake. Jeg liker å pynte treet, legge under gaver, gjette hva som er i dem. Jeg liker å tenke på alt jeg har å være glad for, alt jeg har å være takknemlig for. Jeg liker å tenke på året som har gått, på alt jeg har opplevd, alt jeg har fått gjøre, alt jeg har fått prøve, alt jeg har fått smake.
Morfars jul
Morfar fortalte istad om julen da han var liten. Det var ikke så mye styr rundt julen den gangen, for dyrene måtte ha mat og ovnen måtte ha ved uansett hvilken dag det var, så det var ingenting å slappe av for. Dyrene måtte mates, veden måtte hentes i fjellet og kjøres hjem på slede. Men man spiste jo kanskje litt bedre middag enn til vanlig, da. Også fikk man gaver. Sokker eller votter. Enten eller. Og bare ett par. Hvis man fikk en kniv var man i himmelen. Spesielt om det var en slirekniv. Da ble den beundret i lang tid. Og ikke bare av mottageren.
Det er annerledes nå. Man får så mange ting, av så mange. Men man blir ikke noe gladere av den grunn, mener han. Kanskje tvert i mot. Det man har aller mest lyst på har man jo ofte kjøpt til seg selv på forhånd uansett. Alt er annerledes nå. Det var enklere før. Alle hadde det likt. Alle fikk sokker eller votter til jul, eller kanskje en sjelden gang i blant en slirekniv. Det var ikke om å gjøre å få mest eller flest av noe som helst. Og var det noen som manglet noe, hjalp de andre til. Det var ikke snakk om å leie inn hjelp, snekker eller rørlegger, fra de andre gårdene kom folk hjelpende til.
Alt er annerledes nå fordi man ville gjøre ting bedre. Alltid bedre. Og det må vel være det eneste som fortsatt er som før: Vi blir aldri fornøyd, men vil alltid ha ting enda bittelitt bedre.
God jul!
Her burde jeg kanskje skrevet «fra alle oss til alle dere«, men jeg nøyer meg istedet med å si: Til kjente og kjære, nye og gamle venner, bekjente, kolleger, familie, slekt, tilfeldig forbipasserende, totalt ukjente og alle andre som måtte finne på å snuble innom denne bloggen enten idag eller senere: En riktig god jul ønskes deg og dine! Måtte julen gi deg alt du ønsker deg og en oppriktig glede ved å få det.
God jul!