Jeg er målløs. Helt, helt målløs.
Avatar i 3D i storsalen på Colosseum var en helt vanvittig opplevelse. Jeg har ikke sett 3D-film siden 1994 og man måtte ha papp-briller med røde og grønne glass og alt egentlig var helt råttent. «Nye» 3D, og spesielt i denne filmen, var som en annen verden. 3D gjør for bildet det THX gjør for lyden. Og «vanlig» bilde er i den sammenligningen for den første, knitrete monolyden. Opplevelsen blir av en annen verden.
For meg handler film om følelser. Om opplevelse. Hvilke følelser, stemninger (og helt sikkert hormoner og signalstoffer) raser gjennom kroppen min mens jeg ser den?
James Cameron har virkelig skapt en helhetlig og gjennomtrengende opplevelse med Avatar. Han utnytter teknikken han har tilgjengelig (og har skapt) til det fulle. Når vi flyr rundt i denne fremmede verdenen ser vi ikke bare en film av at noen flyr rundt i den – vi flyr faktisk rundt i den. Når vi løper gjennom jungelen eller svømmer i fossen, når vi svever gjennom folkemengden, eller når vi befinner oss i kommandosentralen med gjennomsiktige og flyvende monitorbilder over alt – vi er tilstede. Insektene befinner seg mellom publikum og lerretet, luftboblene i vannet likeså, dybden i bildene blir som noe vi aldri har opplevd før.
Tidligere har filmer brukt vanvittige digitale effekter og et enormt gjennomarbeidet lydbilde for å skape følelser i oss som ser dem. Avatar i 3D tar det hele til et helt nytt nivå. Filmer i 3D har vi sett før, men der har det vært snakk om filmer som nesten tilfeldigvis er filmet eller produsert i 3D. Avatar må være laget for 3D. 3D må være laget for Avatar.
Avtar i 3D er som virkeligheten. Nei, vent. Den er bedre enn virkeligheten.
Jeg er fortsatt i ekstase etter å ha sett filmen. Jeg skal ikke engang gjøre forsøk på å påstå at min panegyriske hyllest av både det filmtekniske og selve filmen er noe som helst i nærheten av objektiv og nyansert. Så jeg tror jeg avslutter her. Det er er bare en ting som gjenstår å si:
Denne filmen skal jeg se igjen. Og igjen. Og igjen.
0 comments
Trine s says:
jan 3, 2010
Jeg lurer veldig på en ting, når det gjelder den filmen der. I frykt for å høres vanskelig og grinete ut (det er i hvert fall ikke meningen, det er noe jeg virkelig lurer på): handler den om noe? Alt jeg har kommet over om filmen tder på at de i høyeste grad har fått til effektene, men jeg har ikke funnet ut hvordan det er med handlingen. Jeg vet ikke engang om den er skummel, og dermed noe jeg skal holde meg langt unna, eller om den er noe jeg med glede kan kaste meg over..
Eivind Marienborg says:
jan 3, 2010
Det er fordi handlingen er, vel, irrelevant. Hehe. Kort fortalt er den omtrent som Pocahontas. Uten at jeg har sett Pocahontas, altså, men jeg er rimelig sikker på at de ligner.
Ikke så veldig skummel. Den er mer action enn skummel, synes jeg.
Løp og se :)
Trine s says:
jan 4, 2010
thihi.. det har seg jo sånn at 3d-effekter sjelden gjør noen forskjell på mitt 2d-liv, og da har jeg jo automatisk en ting mindre å miste pusten av. jeg har ikke sett pocahontas jeg heller, men jeg har en idé om hva den handler om. stas, da vet jeg litt hva man går til. tusen takk!
:-)