Hver morgen går jeg tur forbi utsiktspunktet ved Havnabakken. Jeg kan se hele byen derfra. Ullevål, Sentrum, Frogner, ja, faktisk helt til Nesodden og enda lenger. Det er mange punkter i byen vår, mange steder, mange hus som lyser om morgenen, mange piper det siver hvit røyk fra.
Jeg pleier å stoppe ved Havnabakken. Det er én tanke som er spesielt viktig når man står ved Havnabakken tidlig om morgenen, og den sier jeg til meg selv hver dag: Alle stedene du ser herfra er innen rekkevidde. Idag. Hvis du vil. Du kan komme deg til alle disse stedene, og til og med enda lenger, i dag. Alt det krever er en beslutning, en virkelig beslutning. En virkelig beslutning kjennetegnes av at du følger den opp med handling.
Det er fint å tenke på. Ikke fordi jeg har noe spesielt stort behov for å reise til Ullevål, Frogner eller Nesodden idag. Men fordi det er en fin påminner. Fordi det er et fint bilde på hele resten av livet. Det er fortsatt jeg som bestemmer, det er fortsatt jeg som har kontroll. Ikke bare over hvor jeg befinner meg og hvor jeg reiser, men over hva jeg gjør, hva jeg bruker tiden min på, hva som er viktig for meg, hva jeg bruker meg selv til. Hvert sekund, hvert øyeblikk, hvert eneste nå er invitasjoner til å bestemme, til å beslutte, til å handle. Jeg kan reise hvor jeg vil. Jeg kan gjøre hva jeg vil. Jeg kan få til hva jeg vil. Alt som kreves er en virkelig beslutning, og at jeg følger den opp med handling – på kort eller lang sikt.
Den største grunnen til at man ikke gjør ting man har lyst til, er historiene man forteller seg om hvorfor man ikke kan gjøre dem. Jeg har ikke tid. Jeg må gjøre dette andre istedet. Folk vil se rart på meg hvis jeg gjør det, spesielt vennene mine. Det passer litt dårlig. Kanskje jeg får tid i morgen, eller senere. Jeg har jo ikke såå lyst. Jeg får det aldri til uansett. Jeg får aldri til ting jeg har lyst til. Jeg fortjener det ikke. Jeg må ta mer hensyn til de rundt meg enn til hva jeg selv egentlig vil.
Halve beslutningen er å glemme alle historiene. Skriv nye istedet. Klart jeg får det til! Klart jeg kan ta meg tid! Hva er egentlig viktig for meg i livet mitt? Disse andre tingene kan jeg gjøre en annen gang. Eller la være å gjøre i det hele tatt. Dette er mitt øyeblikk, mitt liv. Jeg kan få til hva som helst!
Dagen blir alltid bedre de gangene den begynner med utsikten fra Havnabakken. Ikke nødvendigvis fordi jeg beslutter noe, fordi jeg bestemmer meg for å reise til Ullevål eller Nesodden. Men fordi jeg vet at jeg kan.
Utsikten fra Havnabakken er et fint tankeeksperiment hver morgen. Men når kalenderen nå viser 1. januar, kan det utvides enda mer. Vi har ikke bare en dag til rådighet på å gjøre det vi vil. Vi har et helt år! Legg vekk bildet av Havnabakken. Finn frem en globus. Legg vekk tankene om å endelig gå på café med en venn du burde ringt for lenge siden, gå på konsert, museum, byvandring, roadtrip eller fjelltur, bort med målene om å endelig få oversikt over niende kapittel i pensumboka eller få vasket kjøkkenet, gjort noe fint for kjæresten eller bestefar. Finn frem de store tankene. Vi skal ikke til Nesodden lenger, vi skal til Australia. Mellom-Amerika. New York. Paris. Moskva. Beijing.
For hva er planen for året? Hvem skal jeg være, hvem skal jeg bli? Hva vil jeg oppnå? Å bli den beste studenten på kullet? Å være verdens beste kjæreste? Å lære fransk skikkelig? Eller cello, bueskyting, asiatisk matlaging? Å tjene en svær haug med penger? Å få alle menneskene rundt meg til å føle seg spesielle og verdsatte?
Du kan få til alt. Du har all tid i hele verden – du har -nå-. Hver morgen har du en hel dag. Hvilke steder må du reise til hver morgen, for å i løpet av året havne der du planla i januar?
Vi kan få til alt. Det eneste som kreves er en virkelig beslutning – at vi følger opp med handling. Og at vi slutter å fortelle oss selv historiene vi alltid har fortalt om hvorfor vi ikke kan, skal eller bør.
Verden ligger for dine føtter. Hvor vil du reise?
Godt nyttår!
