Serveren min er offisielt på bena. Bloggen min også. Jeg feirer med å endre alt. Noen ganger er det fint å endre alt. Selv om det er mange farger og mye streker og tekst her, føles det litt som blanke ark. Jeg liker blanke ark. Jeg liker friske begynnelser. Spennende nyvinninger. Det uutløste potensialet i, vel, alt.
Jeg lurer på dette med juss. I begynnelsen, første uka, snakket de så mye om konstitusjon og nasjoner og menneskerettigheter og verdens fremtid og individets sikkerhet og rett og galt at jeg ble helt øm. Siden den gang har vi lært hvordan vi klager på ødelagte videospillere, hvorfor noen ting gir erstatning og andre ikke, og ikke minst, den siste måneden, hvordan man kan lure ektefellen og jukse til seg ekstra penger i et skilsmisseoppgjør. Det henger liksom ikke sammen. Hva skal jeg egentlig med dette? Er dette bra for meg? Er dette bra for verden? Kommer jeg noe sted med dette? Vil jeg dette? Sukk. Men kanskje er dette første året bare en test, en test man må komme seg gjennom for å få være med på moroa som begynner neste år. Menneskerettigheter, krig og fred, religion og politikk, og sånt? Det finner jeg vel ut. Det er en trøst å vite at jeg er altfor gammel til å begynne å hoppe mellom studier nå. Det får briste eller bære.
6 comments
Maria says:
feb 16, 2010
Kjære deg, Eivind, du er da ikke for gammel til noen ting. Jeg synes du skal ha lov å ombestemme deg, selv har jobbet før du begynte å studere. Faktisk kan man ombestemme seg hele livet, har jeg lært.
Men hvis du bekymrer deg for det med menneskerettigheter og krig og fred og sånn, så kan jeg trøste deg med at jeg er ganske sikker på at det du lærer nå om å forholde deg til lovverk kommer til nytte når du blir jurist i Verdens Snilleste Organisasjon :) Men de kan jo ikke begynne å spesialisere dere det første året.
Kristin says:
feb 16, 2010
Du er aldri for gammel til å hoppe!! Dersom det ikke er dette du vil, er det enda dummere å bruke fem år på noe du ikke brenner for. Jeg har hoppet – og er strålende fornøyd.
Ta sats! Du kan alltids lande der du er nå.
.-= Kristin´s last blog ..Er det bare jeg… =-.
Trine s says:
feb 16, 2010
når du vet hvordan du kan lure ektefellen vet du også hvordan du kan unngå at ektefellen lurer deg.. :-)
Det er sånn det er, at man må gjennom en hel del enkle og kjedelige ting før man kan gå over til det spennende og viktige.
forresten, enkel var vel ikke helt dekkende. Det er sikkert grisevanskelig allerede, men jeg vil tro at det du er igjennom nå vil gjøre det litt lettere å forstå det som kommer..
Christine says:
feb 16, 2010
Det er jo gode og dårlige nyheter her. Jussen er et strålende verktøy når man skal forandre verden! Du kan bli en av verdens mest kompetente menneskerettighetsadvokater etter å ha startet på 1. avdeling ved UiO.
Men før du kommer dit må du ikke bare gjennom de ødelagte videospillerne, men også de feilbygde garasjene, de ubetalte rentene og beregning av personinntekter i virksomhet. Noe av det er dynamisk og spennende, og kan nesten få deg til å glemme at du egentlig synes det er uinteressant. Men noe er bare uinteressant, også.
Men det er en lang utdannelse å slite seg gjennom! Jeg stemmer i med de andre – vil du bytte, så bør du bytte :)
.-= Christine´s last blog ..Jeg, den utålmodige (og fortvilede) leser =-.
Eivind Marienborg says:
feb 17, 2010
Takk for innspill. Hovedproblemet er vel at jeg vil ha alt gratis. Og at jussen ikke er gratis, man må liksom legge ned litt innsats. Men det mistenker jeg at er likt på det meste annet også.. :P
.-= Eivind Marienborg´s last blog ... =-.
Helga says:
feb 17, 2010
Jeg tror ikke man skal være så redd for det som er kjedelig eller hardt arbeid heller, jeg. Ingenting er bare positivt, ingenting er bare gøy her i livet. Som pappaen til Albert Åberg sier: Hvordan kan man vite at noe er gøy, hvis man ikke har noe kjedelig å sammenligne det med?
.-= Helga´s last blog ..Ferietur til Gran Canaria og andre “gode” miljøtips fra NRK =-.