Det snakkes mye om ekstrem og radikal islam i media for tiden. Om steining av homofile, motstand mot demokrati, trusler om vold og overgrep - generelt verdier og ideer vi tradisjonelt sett ikke er så vant til i Norge.
Eller?
Jeg er vokst opp på Hadeland. Det kan ikke være mye mer enn 10-20 år siden de voksne der organiserte seg i motstandsgrupper. Og hva kjempet de mot? Nynazismen. Den representerte også trusler om vold mot minoriteter og utsatte grupper. Den spredte også frykt og usikkerhet i lokalbefolkningen. Og den ble også kommunisert av nær sagt ubetydelige minoritetsgrupper som aldri ville klart å få med seg særlig mange uansett – men som allikevel klarer å skremme og skade relativt mange.
Jeg var for ung til å få med meg alt av aktivitet og motstand. Men klarte vi ikke å slå tilbake nynazismen ganske greit? Kan vi ikke gjøre det samme, eller noe lignende, med radikal islamisme? Spesielt to tiltak husker jeg:
1. Vis at du er imot!
Dette er kanskje det viktigste tiltaket. Hvis alle som tar avstand fra ekstreme og radikale uttalelser viser det klart og tydelig, blir det enkelt å demonstrere at flertallet fortsatt er i flertall. Og at det ekstreme mindretallet fortsatt er i mindretall. Det er kanskje farlig å bli nostalgisk, men buttonsene til SOS Rasisme og nettverket deres stod godt ut og var godt synlige på 90-tallet. De vil ikke gjøre samme nytten idag, men kanskje kunne man funnet noe tilsvarende?
I tillegg er det viktig at alle som kan, benytter anledningen til å ta avstand fra radikale og ekstreme utsagn. Det er viktig at de som representerer en moderat islam viser at det går an, at de er i flertall, og at de tar avstand fra radikalismen. Dette handler ikke om islam mot kristendom, eller islam mot resten av samfunnet. Dette handler om radikal islam mot resten av samfunnet.
Og da blir det også viktig å understreke at man ikke trenger å stille seg på motsatt fløy for å være uenig. Alternativet til å være enig med radikale islamister er ikke nødvendigvis å være enig med Siv Jensen i Frp, det finnes mellomstasjoner også.
2. Mediastillhet
Jeg så et fantastisk innslag på NRK Dagsrevyen her en kveld. I stedet for fokus på ekstreme utsagn fra radikale personligheter om hvordan islam er en direkte motsetning til demokrati, fred og menneskerettigheter, fikk vi det stikk motsatte. Talspersonen for Muslimsk Studentungdom (hvis jeg husker rett?) forklarte hvordan ekstremisme og radikalisme i seg selv står i motstrid mot islam. Han understreket at det store flertall av muslimer ønsker en religionstolkning som respekterer og harmoniserer både med Norge og norske lover. Endelig fikk vi høre noe fra den store majoriteten!
I nynazisme-tiden ble representanter for nynazismen utsatt for mediastillhet. Bråkete nynazister fikk ikke spalteplass. Taler og argumentasjon om hvorfor mørkhudede burde bankes og hvorfor den ariske rase var overlegen, ble overhørt og oversett. Når de mest ekstreme får størst spalteplass oppnår man kun to ting:
- De ekstreme lykkes – de sprer frykt, trusler og redsel
- De blir synlige, og får gratis drahjelp i rekrutteringen sin – de få som kan tenkes å være enige med dem blir klar over at de finnes, hvem de er, og hvordan de kan bli med
Ingen av de to resultatene bør være særlig ønskede for resten av samfunnet.
Noen vil kanskje mene at dette er en begrensning av ytringsfriheten. Der er jeg uenig. Ytringsfriheten tillater alle å ytre det de vil – hvem som helst kan stille seg på en bruskasse på torget og forkynne og formidle stort sett hva de vil (noe vi fikk bevist da Boot Boys-lederen i 199? ikke ble straffet etter å ha kommet med relativt grove trusler i en tale han holdt i forbindelse med en demonstrasjon). Men det at vi har ytringsfrihet betyr ikke at media har trykkeplikt. Media velger selv hvem som skal få komme til orde og hvem som skal få spalteplass i deres medium. Allerede idag er det hard kamp om oppmerksomhet både fra organisasjoner og lobbyister, og fra politikere og andre.
Hva venter vi på?
Så, hva venter vi på? Hvorfor lar vi debatten rase mellom ytterpunktene, når den store majoriteten midt mellom ikke er enige med noen av dem? Hvorfor lar vi debatten handle om offentlig styrt integrering og innvandringspolitikk, om verdensreligioner og de store linjene, når det like mye handler om folk – om hva du og jeg og alle andre gjør i det daglige?
Vi er gode på ekstremisme i Norge. Vi kan ekstremisme. Hvorfor lar vi oss hisse opp?
5 comments
Richard Hode says:
feb 19, 2010
Du har ikke peiling på noenting; Her er nattas vuggevise:
Oh, where have you been, my blue-eyed son?
Oh, where have you been, my darling young one?
I’ve stumbled on the side of twelve misty mountains,
I’ve walked and I’ve crawled on six crooked highways,
I’ve stepped in the middle of seven sad forests,
I’ve been out in front of a dozen dead oceans,
I’ve been ten thousand miles in the mouth of a graveyard,
And it’s a hard, and it’s a hard, it’s a hard, and it’s a hard,
And it’s a hard rain’s a-gonna fall.
Oh, what did you see, my blue-eyed son?
Oh, what did you see, my darling young one?
I saw a newborn baby with wild wolves all around it
I saw a highway of diamonds with nobody on it,
I saw a black branch with blood that kept drippin’,
I saw a room full of men with their hammers a-bleedin’,
I saw a white ladder all covered with water,
I saw ten thousand talkers whose tongues were all broken,
I saw guns and sharp swords in the hands of young children,
And it’s a hard, and it’s a hard, it’s a hard, it’s a hard,
And it’s a hard rain’s a-gonna fall.
And what did you hear, my blue-eyed son?
And what did you hear, my darling young one?
I heard the sound of a thunder, it roared out a warnin’,
Heard the roar of a wave that could drown the whole world,
Heard one hundred drummers whose hands were a-blazin’,
Heard ten thousand whisperin’ and nobody listenin’,
Heard one person starve, I heard many people laughin’,
Heard the song of a poet who died in the gutter,
Heard the sound of a clown who cried in the alley,
And it’s a hard, and it’s a hard, it’s a hard, it’s a hard,
And it’s a hard rain’s a-gonna fall.
Oh, who did you meet, my blue-eyed son?
Who did you meet, my darling young one?
I met a young child beside a dead pony,
I met a white man who walked a black dog,
I met a young woman whose body was burning,
I met a young girl, she gave me a rainbow,
I met one man who was wounded in love,
I met another man who was wounded with hatred,
And it’s a hard, it’s a hard, it’s a hard, it’s a hard,
It’s a hard rain’s a-gonna fall.
Oh, what’ll you do now, my blue-eyed son?
Oh, what’ll you do now, my darling young one?
I’m a-goin’ back out ‘fore the rain starts a-fallin’,
I’ll walk to the depths of the deepest black forest,
Where the people are many and their hands are all empty,
Where the pellets of poison are flooding their waters,
Where the home in the valley meets the damp dirty prison,
Where the executioner’s face is always well hidden,
Where hunger is ugly, where souls are forgotten,
Where black is the color, where none is the number,
And I’ll tell it and think it and speak it and breathe it,
And reflect it from the mountain so all souls can see it,
Then I’ll stand on the ocean until I start sinkin’,
But I’ll know my song well before I start singin’,
And it’s a hard, it’s a hard, it’s a hard, it’s a hard,
It’s a hard rain’s a-gonna fall.
Terje S says:
feb 19, 2010
Ja hadde de moderate muslimene vist mer tydelig at de er i mot det ekstreme og fundamentale, så kanskje…
Religiøs ekstremisme bunner i en ting, hellige bøker!
Hellige bøker revideres ikke, og de tolkes dit enhver ønsker, og det mer bokstavelig de tolkes, det mer ekstremt og virkelighetsfjern blir de «troende». Det gjelder både kristne, muslimer og jøder. Hadde de store religionene i verden blitt enige innad hva teksten betyr(riktig tolkning) og deretter revidert hele makkverket, unskyld! -bokverket, så hadde vi fått litt mindre ekstremisme og radikalisme.
Alkaida says:
feb 19, 2010
Jeg lurer bare på åssen det er mulig å integrere en gruppe mennesker som ikke vil at jentene deres skal ha noe med nordmenn å gjøre, ikke spise maten våres, gifter seg med slektninger osv.. har vi virkelig tro på at dette skal fungere ?
Morten says:
feb 19, 2010
Enig med «Alkaida»; dersom de etterlever en kultur som tar sterk avstand fra vår kultur/oss, vil de da noen gang integreres?
Svaret er vel «ja, de fleste», men at det vil ta jævli lang tid, 1-3 generasjoner? Forutsetningen er vel at barna deltar «som normalt» i barnehage, skole og utdanning.
MEN dersom en slik mot-kultur blir stor, kan den bli selvoppholdende, som f.eks. chinatown i USA. Da har man jo et mini-land/uavhengig kultur inne i en nasjon. Da blir det «vanskelig» med integrasjon…
Det store spørsmålet blir derfor: Er nasjonen en naturlig eller riktig «inndeling» av verden? Burde man åpne alle grenser og ha fri flyt av alt, både varer, tjenester og mennesker?
Etter min mening er et slik «frislipp» det beste men ikke før om laaang tid, når forskjellene nasjonene imellom er mye mindre enn idag, slik at spenningene nasjonene imellom er svært mye lavere enn idag. En tidshorisont på 50-100 år?
Vil etableringen av slike motkulturer være en trussel mot «vertsnasjonen»? Dette er selvsagt avhengig av motkulturens andel av befolkningen og dens interne samhold over tid. Demokrati, personlig frihet og like rettigheter for alle er verdier som etter min mening alle mennesker over tid vil søke.
Vil en vertsnasjon bygd på de nevnte verdier, kunstig «holde liv i» disse motkulturene? De er nærliggende å anta at de fleste mot-kulturene ikke vil kunne oppnå de samme goder som kulturer basert på frihet osv. Men dersom mot-kulturene eksisterer og drar nytte av vertskulturen, vil de kunne forlenge overgangen og skape konflikter mellom kulturene.
Våre «nye landsmenn» og -kvinner..er kommet til Norge pga ulike årsaker, arbeidsinnvandring, asyl osv. Beskyttelse fra forfølgelse/trusler er en legitim grunn til å komme til Norge. De burde også være de første til å bli integrert pga deres politiske standpunkt som har gitt trusler osv. Det kan derfor synes som det er andre innvandringsgrupper som står for majoriteten av slike mot-kulturer (?) Man kan nesten si at disse motkulturer er en slags kulturparasitt som drar «næring» (frihet, makt og midler) fra vertsnasjonen.
Burde man returnere de som representerer motkulturen? Lett å returnere mennesker som Krekar, hvis de ikke henrettes..men hva med 2. generasjons invandrere? Hvorfor bor mennesker som egentlig er imot Norges kjerneverdier, i Norge? Det er selvsagt økonomiske årsaker (parasittisk) De burde jo egentlig søke å bo i sitt hjemland, hvor det bor likesinnede.
Men kan vi kaste ut mennesker som mener og handler annerledes enn «oss»? Det er et vanskelig spørsmål om man ser realpolitisk på det…For stor gruppe med motkultur vil jo true statens fremtid, samtidig som det ville blitt vanskelig å skille ut eksakt hvem som mener/gjør hva..Kanskje man ville nøye seg med å sende tilbake de mest ekstreme og viktigste i en slik motkultur? Dagens antihelt Muhammad ville i så måte være et særdeles godt egnet utgangspunkt for en slik handlingsmåte.
Det høres kanskje brutalt og totalitært ut, men å sende invandrere tilbake til kulturen de forsøker å etablere i et annet land, er jo ikke mer enn rett og rimelig. Mennesker som kjemper for en kultur som ikke er levedyktig i det moderne samfunnet, burde selv betale prisen for deres syn og ikke parasittere på andre og bedre kulturer. Jeg tar munnen full og sier «bedre kulturer», i motsetning til kulturer som bifaller steining av homofile, kvinneundertrykking, æresdrap og å la seg styre av religion. Det er udiskutabelt.
Det morsomste er at mitt syn ikke er rasistisk, men kanskje heller kulturistisk? I et kultur-evolusjonært perspektiv er alle tjent med at vi så fort som mulig forkaster kulturer som ødelegger for individets frihet og fremgang for både miljø og menneskeheten.
Takk for at du leste teksten min :-)
Helga says:
feb 20, 2010
Nordmenn har også et ansvar for integreringen! Jeg har selv bodd i utlandet, og vet hvor vanskelig det kan være å komme inn i miljøet til «lokale», uansett hvor mye man vil. Selv er jeg nå flyktningguide i Røde Kors, og oppfordrer alle andre til å bli det samme. Hun jeg er flyktningguide for har bodd her i fem år, men kjente ikke andre nordmenn enn sin norsklærer før hun ble kjent med meg. Dette er ikke pga mangel på vilje fra hennes side, men fordi det er så forbanna vanskelig å komme innpå oss nordmenn!
.-= Helga´s last blog ..Litt flaks må man ha… =-.