Fremtredende stortingspolitikere fra Frp er med i Facebook-grupper som nekter å sitte på i taxier med muslimske sjåfører. Grunnen er at de muslimske sjåførene er «motstandere av ytringsfriheten», og at muslimer er livsfarlige. Mye vold og kriminalitet gjøres nemlig av muslimer, kan Ulf Erik Knudsen fortelle.

Personlig blir jeg mest forvirret av dette utspillet. Handler det om ytringsfrihet, eller om frykt for vold? Hvis det handler om ytringsfrihet skulle jeg jo tro at taxisjåførenes rett til å ytre seg er like stor uavhengig av om de sier noe Ulf Erik Knudsen er enig i eller ikke.

Og hvis det handler om vold, vil vel en boikott av samtlige yrkessjåfører tilhørende en av verdens største religioner virke litt ute av proporsjoner. Og hvorfor handler det bare om taxisjåfører? Leser Ulf Erik Knudsen avisa som er levert av det muslimske avisbudet? Eller sitter på i bussen som kjøres av den muslimske bussjåføren? Nekter han barna sine å leke med muslimske barn?

Og hvordan forholder han seg til alle de muslimske taxisjåførene som ikke deltok i markeringen han var så uenig i? (Kan jeg boikotte alle stortingspolitikere fordi Ulf Erik Knudsen er en raring?)

Til syvende og sist er det spennende at Ulf Erik Knudsen vil forsvare ytringsfriheten ved å tillate diskriminering av hele folkegrupper. Har vi egentlig kommet noe særlig lenger da?

Også parti-kollega Sylvi Lysthaug er ute og sprer karma idag. Hun vil at forbrytere skal henges ut med navn og bilde på plakater. Av «hensyn til samfunnet«. Men hvilket hensyn tenker hun her på? På hvilken måte blir samfunnet bedre av at forbrytere ikke bare skal straffes med fengsel, men også henges ut i gapestokk? Reduserer det sjansen for at voldtektsforbrytere gjør nye voldtekter at de uansett er hengt ut og stemplet en gang for alle?

Jeg trodde vi sluttet med disse metodene på 1500-tallet en gang, men det kan hende jeg tar feil.

Kanskje mener hun at det er å vise hensyn dersom vi som enkeltindivider selv skal ha ansvaret for å memorere utseendet til alle vold- og voldtektsdømte, slik at vi kan passe på oss selv når vi går gatelangs? «Hmm, lignet ikke det veldig på han derre..?» – «Hyggelig å hilse på deg, men du minner veldig om hun som ble dømt for..». Jeg vet ikke riktig om jeg vil karakterisere det som «hensyn». Jeg trodde vi sluttet med disse metodene på 1500-tallet en gang, men det kan hende jeg tar feil. Bedre ville det vært om vi kunne funnet en slags ordning der de som har gjort gale ting soner en straff, og deretter ansees ferdig med saken, sånn at jeg kan stole på at alle jeg møter på gata er like uskyldige og rettskafne som meg selv. Men det er kanskje en utopi.

Heldigvis kan vi fremdeles stole på ungdommen – de unge og lovende. For akkurat når jeg trodde det ikke kunne bli bedre, kommer også Unge Høyre på banen og vil endre valgordningen – fordi Fanthomas har flere tilhengere på Facebook enn Venstre fikk stemmer ved forrige valg.

Det går helt åpenbart fremover med partipolitikken her i landet.

(Senere melder VG at Knudsen nå er utmeldt av gruppen, som nå teller hele 64 medlemmer. Jada, så neida, så.)

Muligens relaterte innlegg:

  1. Næh, virkelig??
  2. Hva var det jeg sa?
  3. søvnløs
  4. Lyspunkt på en ellers grå dag
  5. Du blir ikke kneblet fordi noen er uenig