Jeg er med i fantastiske Dagbladets Filmklubb, og fikk i helgen gratisbilletter til filmen Alle Mine Kjære (The Lovely Bones), som har premiere på fredag. Dermed er det klart for nok en filmanmeldelse fra Verdens Mest Naive Kinogjenger.
Peter Jackson (den Peter Jackson?? Dette måtte jeg sjekke når jeg kom hjem, det virket så usannsynlig) står bak filmen Alle mine Kjære. Den har Saoirse Ronan i hovedrollen som Susie Salmon, som bare 14 år gammel blir drept på vei hjem fra skolen en desemberdag i 1973. Men Susie dør ikke på ordentlig. Hun blir værende i “the inbetween” – broen mellom jorden og himmelen. Herfra hjelper hun familien sin til å finne ut hva som egentlig skjedde med henne, og å lete etter morderen.
Handlingen i filmen er rørende nok. Selv om historien ikke er basert på noen sann historie, kunne den like gjerne vært det. Det forsvinner fortsatt hundrevis og tusenvis av barn i alle aldre fra nær sagt alle land i verden hvert år. Hver forsvinning er en tragedie, noe vi får understreket gjennom alle sansekanaler i denne filmen. Susies planer som plutselig ble avbrutt (blant annet første date med drømmegutten), familien hennes som rakner når hun blir borte, alle ubesvarte spørsmål, skyldfølelse, sorg, hat.. Filmen tegner opp et dystert bakteppe for sin fortelling, og understreker det med intens bruk av både bilder og lyd.
Alt i alt en bra filmopplevelse
Allikevel sitter jeg ikke igjen med følelsen av å ha sett en trist film. Den har solide doser optimisme og håp. Den viser livsglød og tilstedeværelse, kanskje nettopp fordi den handler om død. Og ikke minst, den inneholder noen virkelig fantastiske, morsomme og originale bilder, både generelt gjennom handlingen, og som kulisser og omgivelser for Susies “mellomverden”. Vakkert lydsatt blir de en opplevelse i seg selv.
Alt i alt en bra filmopplevelse, som ikke bare vekker avsky overfor den typen ugjerninger, men som også etterlater seg et slags håp på vegne av verden.
Alt skal nok gå bra til slutt, skal du se.
