http://www.dagbladet.no/2010/03/12/kultur/tv_og_medier/nrk/harald_eia/hjernevask/10812906/

Han har visst også brukt den gode, gamle «still samme spørsmål mange nok ganger, så får du et dumt svar»-taktikken.

Men jeg var egentlig litt facinert over at forskerne hadde svært forskjellig utgangspunkt for hvorfor de ikke tok hensyn til biologien. Lorentzen svarte at han måtte ta utgangspunkt i vitenskapen, og siden det ikke var bevisst at kjønnsforskjeller skyldes arv kunne han ikke ta det som utgangspunkt. Det er rimelig konservativt. Den andre forskeren derimot mente at samfunnsvitenskapenes oppgave var å utfordre etablerte sannheter. Og biologien passet ikke inn i dette synet. Et synspunkt jeg ihvertfall kan ha større forståelse for, forutsatt igjen at de er åpne på at det faktisk er det utgangspunktet de gjør.

Jeg syntes at programmet var mye bedre enn det jeg hadde ventet. Men det jeg er redd for er at det ender opp med å bli et nytt argument for alle VG Nett-debattantene som mener at vitenskap og forskning ikke er til å stole på.

Det var akkurat som om de ikke forsto hvorfor spørsmålene ble stilt. «Jeg er jo SAMFUNNSforsker, hvorfor snakker du om biologi?». Og når Eia kontrer med at det vel handler öm å finne frem til en eller annen form for sannhet, møtes det med avvisende eller uforstående mine.

Så min oppfatning er at samfunnsforskermiljøet i Norge, hvertfall deler av det, er ganske snevert..
.-= Christine´s last blog ..Februarfavoritter =-.

I programmet ble det også trukket frem at helt nyfødte babyer (1 dag gamle) hadde blitt testet, hvor man holdt opp en mekanisk innretning, og et bilde av et ansikt (om jeg husker riktig). Da fant man visstnok at guttebabyene så mer i retning av den mekaniske innretningen, mens jentene så i retning av ansiktet.

(Jeg har alltid trodd at så små barn ikke kan fokusere blikket i det hele tatt, men der tar jeg kanskje feil?)

Men mitt viktigste ankepunkt mot programmet til Eia er egentlig at han ikke tar seg tid til å diskutere hva han egentlig diskuterer. Jeg får inntrykk av at de norske forskerne er normative, altså vil si noe om hvordan samfunnet burde være, mens de utenlandske var mest opptatt av å se på hvordan samfunnet faktisk er. Mulig jeg misoppfattet, men det vil jo også kunne kaste lys over hvorfor det var så stort sprik. (Så kan man såklart diskutere om forksere bør være så normative som det virket som at de norske forskerne var.)
.-= Eivind Marienborg´s last blog ..Norsk forskning på sitt beste =-.

Dessuten er det rimelig tidkrevende å skulle tilbakevise hver eneste forskningspublikasjon han kommer trekkende med, og jeg tviler på at mange aviser/tv-programmer ville være interessert i å publisere en sånn oversikt, rett og slett fordi den ville vært lang og kjedelig.

Nå har ikke jeg sett programmet (så bare de første 10 min), men har i alle fall ikke vært spesielt imponert over den forskningen jeg så ham referere til i en aviskronikk, så hvis det var representativt skjønner jeg hva norske forskere er oppgitt over.

Og for å ikke falle i samme felle som forskerene på tv; Her er det jeg reagerte på; «Flere psykologiske studier viser at gutter og jenter mellom ni måneder og to år foretrekker å leke med de lekene som er typiske for deres eget kjønn, selv om disse barna er så små at de ennå ikke greier å skille mellom jente- og gutteleker når de blir spurt.» Her utelater de glatt å fortelle at allerede på fødestuen begynner foredre å gi barna sine forskjellige tilbakemeldinger, og innen de er ni måneder har jeg faktisk ikke problemer med å forstå at gutter og jenter har plukket opp hva de får positiv respons for å interessere seg for, selv om de ikke kan kategorisere dem i gutte- og jente-leker (noe som ikke overrasker meg; Kjenner du mange 9 mnd gamle babyer som kan snakke?). Det de derimot kan klasifisere er «Leker mamma gir meg positiv respons på å leke med» og «leker mamma gir meg liten respons på å leke med»

Her er artikkelen sitatet er fra; http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3542413.ece