Universum og Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo samarbeider tilsynelatende om en spørreundersøkelse i disse dager. Jeg har, pliktoppfyllende som jeg er, besvart den. Det var morsomt.
Man skulle jo tro at folk som jobber med statistikk (spørreundersøkelsesfolkene bak spørreundersøkelsen?) og ikke minst et universitetsfakultet skulle ha greie på statistikk, hva det er lurt å spørre om, hvordan det er lurt å spørre om det, og den type ting. Men neimen om jeg er så sikker på det, altså.
Her er noen utdrag av undersøkelsen.
For eksempel ville de vite om jeg var flink på skolen, eller om jeg var «gjennomsnittlig».
Hvordan i all verden skal jeg kunne vite det? Jeg vet hvilke karakterer jeg får, men jeg aner da ingenting om alle andre? Dette spørsmålet tester ikke hvor flink jeg er, det tester selvinnsikten min. Det jeg svarer her er hva jeg tror jeg får til i forhold til alle andre. Hvor cocky skal jeg være? Skal jeg skrive 10 – klart jeg er mye bedre enn alle andre! Eller skal jeg skrive 5 – jeg har da ingen grunn til å tro at jeg er noe særlig bedre enn de andre? Eller kanskje 1 – jeg ser hvor ambisiøse alle andre er, og ikke minst hvor utrolig mange dyktige og oppegående folk jeg er omgitt av hver dag.
Litt senere i undersøkelsen lurte de på…. vel, jeg er ærlig talt ikke helt sikker på hva de lurte på her, men spørsmålet kom etter at de hadde spurt hvor jeg kunne tenke meg å jobbe, og etter at de har grillet meg om hva jeg tror om de forskjellige arbeidsplassene (hvordan i all verden skal jeg kunne vite om det sosiale miljøet i mine ønskede arbeidsgivere er bra eller dårlig? Eller om de har god oppfølging av de ansatte? Eller om de er bra geografisk plassert?). I tillegg var disse spørsmålene formulert som om de antok at jeg visste noe om disse stedene. Må man vite noe om steder før man har lyst til å jobbe der?
(Og dette er jo veldig avslørende også – jeg må vel først som sist innrømme at jeg absolutt ikke forventer å være god nok for noen av disse arbeidsgiverne, altså.)
I denne bolken tror jeg det handlet om hvordan jeg foretrakk å få informasjon (generelt? Spesielt?) om de forskjellige, eller kanskje hvordan jeg hadde fått info om dem? Det hele var litt uklart. Morsomt er det iallefall at de foreslår podcast. Jeg kan ikke tenke meg noe verre som podcast enn informasjon om fremtidige arbeidsgivere. Hva i all verden skulle det være godt for? «Denne uka skal vi snakke om hvordan vi i Utenriksdepartementet har organisert kantineordningen. Vi håper det gir deg enda mer lyst til å jobbe her», liksom?
Og avslutningsvis kan jo undersøkelsen også få dask på lanken for å ikke i begynnelsen si noe om at den tok omtrent tjue minutter å gjennomføre. Det er lang tid. Hadde jeg ikke kunnet se frem til å lage en ironisk-bitter bloggpost om det etterpå, hadde jeg aldri giddet å gjennomføre hele.
Takk for seg!