Earth Hour er en global symbolkampanje hvor man ved å slukke lyset en times tid viser at man virkelig, virkelig bryr seg om klimaet og problemene det har kommet ut for nettopp på grunn av oss mennesker.

I fjor hatet jeg intenst på hele greia. Det er jo strengt tatt et meningsløst tiltak? Effekten av å slukke lyset en time en lørdag blir mer enn spist opp dersom jeg resten av året lar TVen stå med standby-lyset på om natten, for eksempel. Som i alle andre situasjoner er det hverdager det er flest av, og skal man virkelig gjøre noe for klimaet, er det hverdagene man må forandre på. Sykle istedet for bil, spise mindre kjøtt, slukke lys i rom man ikke er i, senke innetemperaturen.. Ikke en dag, men alle dager.

I år har jeg derimot snudd. Jeg liker Earth Hour. Jeg innser at Earth Hour ikke kommer til å redde verden. Jeg er klar over at kloden, dersom den kunne snakke, fremdeles ville bedt oss roe oss ned på mer permanent basis, selv dersom alle jordens innbyggere hadde deltatt i Earth Hour.

Trikset for å like Earth Hour er å ta det for det det er: En god anledning for å lage koselig stemning, bake kake og koke te (på forhånd – under earth hour skal man jo ikke bruke strøm, eller hva?) og spille brettspill. Earth hour er en meningsløs aksjon, men en perfekt anledning.

Jeg tror jeg forholder meg til Earth Hour omtrent på samme måte som jeg forholder meg til alle de andre religiøse høytidene vi etterhvert feirer i dette landet. Opprinnelig var vel tanken at de skulle gi rom for ettertanke og refleksjon. Istedet er  fokus strengt tatt aller mest på kake og fine folk.

Og trivelig ble det jo.

Earth hour 2010

Earth hour 2010

Earth hour 2010

Muligens relaterte innlegg:

  1. Skulle kanskje jobba litt til med det, gutta?
  2. Å våkne av seg selv en time før vekkerklokka..
  3. Oljekatastrofe er umulig. Åpne Lofoten og Vesterålen!
  4. Regjeringen og fag-ekspertise
  5. Den dagen igjen