Ifølge eksamens-panikk-generatoren min er det nå 13 dager, 11 timer, 42 minutter og 18 sekunder til eksamen. Rundt meg ser jeg stadig flere overstressede juss-studenter som ikke gjør annet enn å snakke om hvor lite de kan, som løper stresset rundt, tilbringer halve døgn av gangen på lesesalen, og som generelt er opphausede og fylt av eksamensangst og -panikk.
Selv er jeg ganske rolig. Jeg er kanskje litt for lat til å la meg stresse av eksamen, og i tillegg prøver jeg å fokusere mye på at jeg tross alt har jobbet jevnt med jussen et helt år. At selv om jeg kanskje ikke kan alle reglene til fingerspissene, har jeg tross alt fått gode tilbakemeldinger på oppgavene jeg har levert, og jeg tror jeg har en god struktur, god evne til å identifisere problemstillinger, god evne til å svare strukturert på dem, og i tillegg helt ok innsikt i de fleste rettsreglene som er på pensum.
Jeg har rett og slett en total mangel på eksamensangst.
Frem til i dag.
I dag satte jeg meg nemlig ned for å repetere familierett. Det gikk ikke helt som ventet. Det ble nemlig ikke snakk om så mye repetisjon, snarere om innlæring. Grovt oppsummert kan jeg fastslå at jeg ikke kan noenting om familierett.
Det viktige er imidlertid å bruke angsten til noe konstruktivt. Derfor har jeg jobbet hardt med å identifsere problemområder, utfordringer, sånn at jeg kan jobbe konkret med å rette problemene, tette kunnskapshullene.
Så, her er problemene jeg har i familierett:
- Jeg har ikke oversikt over det grunnleggende
- Eller detaljene
- Eller hvordan de få detaljene jeg har oversikt over, henger sammen med hverandre
- Eller fremgangsmåten for hvordan man identifiserer rettslige problemstillinger i feks et skilsmisseoppgjør
- Eller hvordan man løser de problemstillingene jeg ikke vet hvordan jeg identifiserer
Så, til tross for et stadig økende stressnivå, er det i det minste fint å vite hvordan jeg rasjonelt og konstruktivt skal møte stresset: Jeg må lære meg alt.


6 comments
Ane says:
apr 28, 2010
Velkommen til min verden! Omvisninger er hver dag kl 9, 13, og 15.
Christine says:
apr 28, 2010
Men tenk hvor bratt læringskurven blir når man ikke kan noenting!
.-= Christine´s last blog ..Morgen i Jenin av Susan Abulhawa =-.
Eivind Marienborg says:
apr 29, 2010
Takk, Ane! Endelig forstår jeg hvordan du har det.
Og bratt læringskurve trenger jo ikke være noen fordel, når man har dårlig tid. Jeg liker å sammenligne det å skulle lære seg ALT på to uker med det å bake kake med altfor dårlig tid. Det blir ikke bra kake av at man hiver tilfeldige mengder ingredienser i blenderen i tre minutter, før man heller det hele over i en form og steker. Det må blandes i riktig rekkefølge og mengde, og alt det der.
Men, for all del, det blir vel ikke *verre* av panisk sprenglesing heller.
.-= Eivind Marienborg´s last blog ..Hvordan unngå eksamensstress =-.
Mette says:
mai 6, 2010
Haha, fantastisk. Fant denne bloggen helt tilfeldig etter desperat søk etter kart av innsiden på domus media (noe som forøvrig er komplett umulig å finne). Er privatist på juss-studiet i Trondheim, har eksamen om 6 dager og kjenner meg dessverre altfor godt igjen i det du skriver. Jeg trodde jeg kunne mye om familierett, frem til at jeg fant ut at… det gjør jeg ikke. Ett ord: Knophs. Livredder! Håper jeg. Det vil jo gjenstå å se.
Eivind Marienborg says:
mai 8, 2010
Hehehe, godt å høre det er flere som har det sånn! ;) Jeg tror man på dette stadiet ikke kan lære seg allverdens mye nytt, så det er vel bare å håpe at man har klart å få inn det meste allerede.
Lykke til, både med å finne domus media og med eksamen! ;)
.-= Eivind Marienborg´s last blog ..Vanskelig og enkelt =-.
Hina says:
nov 15, 2010
Veldig gøyal blogg! Skriver selv en spalte om eksamensstress og jeg kjenner meg godt igjen for å si det sånn!