Aftenpostens lørdagsartikkel om Nederlenderen Geert Wilders, som går til valg på islam-hat (lørdagsartikkelen ligger ikke på nett, men den der gir vel et tilsvarende inntrykk), gjorde meg frustrert.
Geert Wilders er en middelaldrende, hvithåret mann, som åpenbart er sinna på alt og alle som ikke er akkurat som seg selv. Han later også til å en gang for alle ha bestemt seg for at integrering og fredlig fellesskap mellom mennesker av forskjellig religion og etnisitet aldri kan gå an.
Kanskje nettopp derfor ble brevet elleve år gamle Aisha har sendt inn til Simon i På Skråss bare noen sider lenger bak i samme avis så sterkt:
Kjære Simon. I tre år har jeg lest På skråss, så jeg synes jeg kjenner deg. Jeg er født i Norge. Jeg er norsk, og foreldrene mine er fra Pakistan. De har levet i Norge i mange år. De arbeider her, de har fått barna sine her. Faren min sier at når han er i moskeen hver fredag, takker han Allah, som i Norge heter Gud, fordi vi lever i Norge og er statsborgere i dette landet.
Jeg og søsteren min og brødrene mine har alle vært i Pakistan. Vi kjenner hele familien vår som bor der. Vi snakker med dem på samme språk. Vi er stolte av at vi kommer fra Pakistan, som er hjemmet der besteforeldrene våre og foreldrene deres har bodd i alle år. Vi glemmer ikke hvilket land familien kommer fra.
Når jeg får barn en gang, er de norske borgere fra de er født. Jeg skal snakke med dem om hvor familien kommer fra, og de skal få reise til Pakistan og møte dem som bor der. Jeg skal lære dem å synge «Ja, vi elsker dette landet», og jeg skal fortelle dem at de er heldige, for de har to land som de elsker, sånn som jeg gjør. Men Norge er det landet jeg elsker mest.
På skolen lærer jeg om viktige ting i livet, og jeg har bestemt at jeg skal bli lege og hjelpe mennesker som er syke og har vondt. Frøken som er læreren min, sier at hun er sikker på at jeg kan bli det jeg vil. Hun har snakket med mamma om det, og de er enige om at de skal hjelpe meg hele veien.
Jeg heter Aisha. Det navnet betyr «hun som lever». Jeg lever i Norge. Her har jeg levet helt fra jeg ble født, og her skal jeg leve i hele mitt liv. Jeg sender til deg et norsk flagg som jeg har tegnet. Det er mitt vakreste flagg i mitt vakreste land.
Jeg er en jente som gleder seg til 17. mai. Da skal jeg gå i toget med det norske flagget. Det blir en fin dag.
Aisha 11 år
Av Geert Wilders og elleve år gamle Aisha vet iallefall jeg hvem jeg har størst tro på når det gjelder å skape en trygg og fredlig fremtid.
Takk, Aisha!
10 comments
Martin Strand says:
mai 15, 2010
Enig, enig. Dessverre er det noen som kan finne på å lese Aishas innlegg omtrent som dette:
«Kjære Simon. Jeg er født i Norge, men foreldrene mine kommer fra Pakistan. Pappa er i moskeen hver fredag.
Jeg og søsteren min og brødrene mine har alle vært i Pakistan. Vi kjenner hele familien vår som bor der. Vi snakker med dem på samme språk. Vi er stolte av at vi kommer fra Pakistan, som er hjemmet der besteforeldrene våre og foreldrene deres har bodd i alle år. Vi glemmer ikke hvilket land familien kommer fra.
Når jeg får barn en gang, er de norske borgere fra de er født. Jeg skal snakke med dem om hvor familien kommer fra, og de skal få reise til Pakistan og møte dem som bor der.»
… og plutselig er hun potensielt farlig en gang, til tross for at innlegget hennes viser at hun er mye mer norsk, enn mange ørten-generasjons norsk-amerikaner er amerikansk.
Eivind Marienborg says:
mai 15, 2010
Hmm, akkurat idag tror jeg ikke jeg har lyst til å være like pessimistisk som deg, Martin. For en sjelden gangs skyld håper jeg du tar feil, hehe :)
Martin Strand says:
mai 15, 2010
Jeg håper da også jeg tar feil så det ljomer i veggene. Og jeg tror ikke noen leser akkurat *dette* innlegget slik. Men det er et godt eksempel på hvordan ting kan og ofte blir lest feil.
Som fanden leser bibelen — slik Geert Wilders leser koranen.
Dessverre var ikke Aftenposten på Retriever ennå — jeg skulle gjerne lest både saken du henviser til, og Simons svar. Hvordan svarer man egentlig på noe slikt?
Eivind Marienborg says:
mai 15, 2010
Du kan skimte svaret hans på utklippet i originaloppløsning: http://farm5.static.flickr.com/4018/4608431400_55abf5e0d3_o.jpg
Jeg kan generelt anbefale Aftenpostens Verden-del. Hver dag (iallefall alle dagene jeg får aftenposten) :)
Martin Strand says:
mai 15, 2010
Et godt svar.
Trine s says:
mai 15, 2010
Hun åpnet i hvert fall kranene mine.
Heia Aisha!
helga says:
mai 15, 2010
Bra innlegg. Nesten like bra som den nye bloggen min ;)
.-= helgas siste blog ..Beretninger fra en masterstudent =-.
Patrik says:
mai 16, 2010
insiktsfullt och oerhört klokt….
Något man kan säga om Geert Wilders och Frp eller Sverigedemokrater är att de har rätt att uttrycka sina åsikter, men måste de göra det bland folk?
Kan de inte anpassa sig till resten av vårt samfund ?
.-= Patriks siste blog ..Englands nya kabinett =-.
Eivind Marienborg says:
mai 16, 2010
Ja, man kan jo spørre seg.. Særlig konstruktive er de iallefall ikke.
Odrun says:
mai 22, 2010
For et brev – for ei jente – for et håp! Tårene renner her i gården (og ingen er vel spesielt overraska over det). Hehe!
Godt du finnes, Aisha! Og takk til deg, Eivind, for at du deler!