Dagene blir kortere, nettene også, selv om mørket ligger lenger, eksamen nærmer seg, jeg leser og leser og snakker og snakker og hele tiden går jeg i ring på stuegulvet mens menneskene i naboblokkene kikker forundret på.
Om bare noen dager mindre enn noen uker skal jeg demonstrere overfor Universitetet i Oslo at jeg har fått med meg hva de har snakket om i ex.fac denne høsten, at jeg kan alt om begrepet normer; verdier, rettigheter, og at jeg har forstått den grunnleggende problemstillingen rundt hvorvidt vi kan anlegge objektive kriterier for bedømmelse av positiv rett og hva utilitarismen, skandinavisk rettsrealisme og kantiansk rettsfilosofi ville ment om spørsmålet.
Innimellom går jeg omveier for å kunne vandre gatelangs med fin musikk i øret bare bittelitt til, jeg liker å sitte på benker med utsikt over byen eller steder hvor det passerer mange folk, noen ganger ser jeg mennesker jeg er sikker på jeg har sett før og hilser nesten, andre ganger hilser totalt fremmede hjertlig på meg og jeg lurer på hvem de forveksler meg med, i sekken har jeg en stor, svart notatbok med linjer og færre og færre tomme sider, og en blyant som bare blir kortere og kortere.