Godt nytt år!

Det er så mye man kan si om nye år og blanke ark, om gamle år og alt som er forandret, om forventninger og håp og overraskelser og skuffelser, om oppturer og nedturer og utfordringer og prøvelser, at det ikke alltid er lett å vite hvor man skal begynne. Livet er ei sjokoladeeske, men vet aldri hva man får, eller: livet er det som skjer mens man venter på noe helt annet, eller, eller, eller.

Jeg har åpnet julegaver i en stille Sunnmørsfjord, jeg har servert skillingsboller med melis og te til gamlefine folk på Hadeland, jeg har hoppet det nye året inn med en gjeng hordalendinger og en danske, og jeg har lurt på hvor symbolsk det var når Norwegians landing hjemme i Oslo var den hardeste jeg har vært med på noen gang. Godt nytt år, liksom.

I år har jeg ingen forsetter. Jeg har ingen ambisjoner om dramatiske endringer og omveltninger, ingen utopiske planer om å opparbeide meg et usunt forhold til verken trening, kosthold eller verden forøvrig. Men det kan hende jeg slumper til å lage mer mat fra bunnen av, bake oftere, og oftere gjøre rare og fine ting for folk jeg kjenner. Svømme, gå langrenn, spille piano. Gå turer. Skrive flere brev. Det fine med nyttår er at man plutselig får uendelig med tid.

Det har vært en fin julefeiring, en flott og fullstendig avkobling fra alt som er juss, studier og eksamensnerver. Når det nå er 22 minutter til jeg skal være på plass på lesesalen igjen for vårhalvåret, er tiden inne for å gjøre et siste krampeaktig tilbakeblikk på julen og nyttår og alt som har vært fint.

Og til hvemenn du nå er som leser dette: Godt nytt år! Jeg håper vi sees enda mer i 2011.