En av de hyggeligste bursdagsgavene jeg fikk i fjor var gavekort på et stk diktproklamasjon, og i dag var den store dagen for fremføring! Et fantastisk dikt jeg aldri før har hørt, og en strålende presentasjon. Hurra! En tekstgjengivelse av diktet yter på ingen måte proklamasjonen rettferdighet, altså. Men siden det var så fint et dikt, ville jeg bare legge det ut her.
God fornøyelse!
Til gjenmæle
Bebreider du meg at jeg vier mitt dikt
”tilværelsens lysere sider”?
Det er vel en lyrikers blåsure plikt
å meddele folk at han lider?
”Dessverre er gleden fortvilet banal.
Om smerten bør diktere skrive!
Poeten som underslår menneskets kval.
Har underslått menneskelivet.”
”At skalden forfalsker sitt liv til en fest,
er overfladiske nykker.
I livet er gleden en badegjest,
mens smerten er dyphavsdykker!”
Min venn, jeg har diktet om gleden – av savn.
Og tilgi den glade skribenten
at smerten, den nevnte han aldri ved navn,
fordi han bestandig har kjent den.
For smerten, den lever på alles munn
i lyset, så alle kan se den.
Mens først på tilværelsens Stillehavsbunn
vil sinnet bli dypt nok for gleden.
Jeg vil at vi klynkende menneskekryp
skal ane en sannhet sporadisk:
at gleden – og gleden alene – er dyp,
mens smerten er overfladisk.