Det norske Storting vedtok i går, med 89 mot 80 stemmer, å innføre Datalagringsdirektivet (DLD). Direktivet pålegger leverandører av tele-/mobil- og nettilkobling å lagre informasjon om hvem som kommuniserer med hvem, hvor, når og hvor lenge.
Direktivet er allerede kjent grunnlovsstridig i fem europeiske land, som for inngripende i borgernes privatliv. Beslutningene henger naturligvis sammen med hvilket nivå de enkelte grunnlover oppstiller for vern av borgernes privatliv. Men det er ikke utenkelig at man vil komme til samme resultat også i Norge.
Direktivet er vedtatt innført. Nå begynner arbeidet med å tilpasse det til norske forhold. Mens myndighetene jobber med det, ser jeg for meg at DLD-motstandere også vil jobbe videre, på en eller flere av følgende måter:
1. Rettslig prøving av direktivets grunnlovsmessighet
DLD gjør omfattende inngrep i enkeltindividers privatliv, og legger grunnen for en massiv overvåkning av samtlige innbyggere. Fem europeiske land har allerede kjent DLD ugyldig fordi det strider mot landenes grunnlov. En prøving av det samme i Norge ville vært spennende.
I tillegg kunne det vært spennende å se om direktivet står seg mot Den Europeiske Menneskerettighetskonvesjons vern av privatlivets fred. En sak for Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol ville også vært spennende, og ville også hatt bredrere betydning og nedslag enn en nasjonal sak.
2. Skaffe til veie lagret trafikkinformasjon
Ved siden av de prinsipielle innvendingene mot at samtlige borgere skal overvåkes i tilfelle de viser seg å bli kriminelle en dag – at man er skyldig til det motsatte er bevist – går enkelte protester mot DLD på at det er utrygt å samle så mye informasjon om så mange på den måten. Sikkerhet ved lagringen vil være ekstremt viktig.
En konkret og aktuell protestaksjon mot DLD kunne ta form av et datainnbrudd hos en teleoperatør som skaffet til veie store mengder lagret trafikkdata. Størst effekt ville det kanskje hatt om den eneste trafikkdataen man fikk tak i var den til de 89 stortingsrepresentantene som stemte for innføringen av DLD.
3. Gjøre DLD ubrukelig ved kryptering og tunnelering av trafikk
Det finnes mange enkle og effektive måter å omgå DLD på. De DLD ønsker å ramme vil sannsynligvis i stor grad benytte seg av disse metodene. Det er ingen grunn til at resten av befolkningen skal la være heller.
Knut Johannessen siterer på treffende vis Winston Churchill i sin DLD-kommentar:
Now this is not the end. It is not even the beginning of the end. But it is, perhaps, the end of the beginning.
Et ekstremt kontroversielt direktiv er innført med et svært knapt stortingsflertall. Konsekvensene av og omkostningene som følger direktivet er ikke kjent. Vi har garantert ikke hørt det siste om DLD.
Illustrasjon: Anders Stensolini. Foto: Regjeringen.no. Via bekkelund.net.