Så er det altså bevist: Det er mulig å skrive en relativt lang og detaljert artikkel om hvorvidt småbarns salg av fravokste leker og saft og kjeks omfattes av de norske lover, om søknadsplikt, omsetningsgrenser før det må rapporteres inn til skattemyndighetene, og ikke minst hvilken rolle næringstilsynet har i det hele.
For skal man selge mat, må man altså i utgangspunktet kontakte næringstilsynet uansett, kan VG fortelle. Det visste jeg ikke. Og det var det sikkert mange andre som heller ikke visste. For har det egentlig vært et problem med saft- og kjeks-selgende småbarn? Har det vært en fare for folkehelsen, for samfunnet, for nabolag og nærmiljø? Igrunn ikke.
Og hvis dette i det hele tatt kan tenkes å falle innenfor det som reguleres av loven, vil jeg mene at det aller beste er om ingen sjekker det, at vi ikke gjøres oppmerksom på at å søke næringstilsyn og varsle politiet er noe man «burde» gjøre før barna setter opp saft-boden. Vi er faktisk fortsatt i stand til å bruke vårt eget vett, både som selgere og kjøpere. Vi trenger ikke ty til lovverket før det faktisk er nødvendig, og spesielt ikke når det utelukkende gir ekstraarbeid både for privatpersoner og de myndighetene man må forhøre seg med.
Jeg håper allikevel intenst at alle småbarn som skal ha en saft og kjeks-bod ringer ned telefonen til næringstilsynet, henviser til VG-artikkelen, og spør om lov fra nå av. Jeg vil nemlig mye heller at næringstilsynet setter av tid til å svare «ja, naturligvis og selvsagt kan du det» til småbarna som skal selge kjeks og saft på et bord i oppkjørselen, enn at næringstilsynet bruker tid på, tja, å undersøke om landets største butikkjeder endrer utløpsdatoen på varer de selger. Takk, VG.
Knut Hammervold jobber med plan og miljø i bydel Nordre Aker, og uttaler seg en smule mer edruelig i den samme saken: Men strengt tatt er dette egentlig ikke noe vi bør bruke så altfor mye av arbeidstiden vår på.
Om bare de hadde hatt en Knut Hammervold i VG Nett..
1 comment
Jørgen Hovelsen says:
mai 23, 2011
Litt på siden, men: Kom på Værnes flyplass en gang og ønsket å kjøpe litt nøtter i tax-free’n. Det hadde de ikke lenger fordi butikken ikke hadde fått matbevilgning. Dermed måtte vi over til kiosken på andre siden av gangen for å kjøpe tre ganger så dyre nøtter.