Ingenting jeg skriver blir bra nok, ingenting jeg skriver henger sammen, det er bare løse ord og setninger, litt herfra, litt derfra, det er ingen rød tråd, men kanskje er det nettopp det som er meningen, kanskje er det nettopp det som gjenspeiler sommeren, tilværelsen, tilstanden denne sommeren, sommeren 2011, som aldri har vært før og aldri kommer igjen. Jeg våkner hver morgen og hvisker lavt for meg selv, jeg løser sudoku på bussen på vei til kontoret eller svømmehallen eller byen som er varm, jeg drikker teen selv om den koker og tunga gjør vondt etterpå, jeg leser og ser og lytter, og prøver å lagre alle de fine øyeblikkene i en allerede altfor full hukommelse. Det er så mye som er så bra. Det er så mye som er så fint.

Muligens relaterte innlegg:

  1. Det blir lenge til min neste bok
  2. Hvordan blir man fotograf?
  3. Når jeg blir stor
  4. kyrie
  5. Film blir aldri det samme igjen