Det er definitivt høst, jeg vasser i høstgule blader på stien mellom fengselet og politihuset på vei til universitetet om morgenen, jeg vasser i høstgule blader på vei opp til Ekeberg vekk fra universitetet om kvelden, jeg vasser i høstgule blader på lesesalen og sitter i høstgule blader opp til halsen under forelesning. I jakkelommen har jeg alltid en kastanje, den klemmer jeg på når jeg står fast og ikke finner noen annen vei ut. Noen ganger møter jeg mennesker og skjønner at de også trenger en kastanje å klemme på, og da prøver jeg å snike den ned i jakkelommen deres uten at de merker det. Så kan de en annen gang, kanskje senere på dagen eller en helt annen dag, stikke hendene i lommen og bli glade og overraskede, og finne en kastanje de kan klemme på når de synes de trenger det.
Nettene går med til å gruble på hva jeg skal bruke dagene til, dagene går med til å slumre fordi jeg ikke sover om nettene. Jeg spiller mer piano, jeg tar flere bilder, jeg går flere turer, noen dager lager jeg meg matpakke og termos og setter meg i Ekebergskrenten og ser på byen og puster, noen dager gjør det vondt å våkne, noen dager gjør det vondt å sovne, noen dager går fort, noen dager går sakte, noen dager står aldri solen opp, noen kvelder går solen aldri ned, og selv når jeg skrur lyden helt, helt ned er jeg alltid redd for å forstyrre naboene med pianoklimpringen min. Den høres alltid høyere ut når det er mørkt ute, når det blåser og regner, og når treet i bakgården danser i vinden til musikken jeg spiller.
Det er bare oktober, men noen ganger kjennes det ut som om januar har kommet allerede.
1 comment
Thor Eldor Frengstad Haagaas says:
feb 4, 2012
kjener meg igjen i rastløs heten som komer før kulden, svarte netter og snøstormer trer inn i værden. høsten er for meg en tid med tanker og ider, man klarjør tankene til vinteren. lagrer dem i hulle trestamer og drar dem fram en kald vinterdag da man helst ikke skal bevege seg utenfor dynens varme og tryghet.