Juss, Trygderett

Dagsoppsummering 20. november: Tolley-dommen og Fosen-Linjen

Min kronikk om Tolley-saken er publisert hos rett24. Jeg skriver at Tolley-dommen kanskje ikke har så stor betydning for NAV-saken som det er antydet.

Espen Bakken skriver interessant og godt om norsk rett og EØS-rett i advokatbladet. Han mener det er legitimt å velge mellom handlingsalternativene som finnes innenfor det EØS-rettslige handlingsrommet, og viser blant annet til EFTA-uttalelsene i Fosen-Linjen/AtB-saken, der EFTA-domstolen ble spurt to ganger om samme sak, og kom med ulike uttalelser.

Riktignok publisert sent i går kveld, men setteriksadvokaten opplyser at ikke alle domfelte vil bli frikjent, fordi det foreligger flere overtredelser i sakene enn kun opphold i andre EØS-land, feks samtidig feilrapportering av arbeidede timer, eller opphold i andre land enn EØS-land. NAV har gjort den første etterbetalingen, på cirka 70.000 kroner. NAV betaler også renter.

I går kom det frem at NAV internt var klar over allerede i februar at EØS-forståelsen var gal, og at det var pågående straffesaker der dette kunne få betydning. Ministeren var ikke riktig fornøyd med dette, og uttalte at nye dokumenter kunne tyde på at NAV burde løftet situasjonen til departementsnivå tidligere. Idag sier NAV-sjefen at dette likevel ikke stemmer. Hun viser til at NAV på det daværende tidspunkt ikke var klar over at EØS-forståelsen var gal, og at det sitatet som er trukket frem i mediene bare utgjør en klønete formulering i en epost. Opposisjonen vet ikke riktig hvilken versjon de skal tro på, men virker uansett å mene at situasjonen er uholdbar. Opposisjonen lufter også frustrasjon over om NAV er blitt til noe annet enn hva Stortinget vedtok at det skulle bli, men ministeren avviser at tiden er moden for en diskusjon om reform av NAV.

Juss, NAV-saken, Trygderett

Hovedpunkter frem til 19. november

Jeg begynte ikke å notere kontinuerlig før 19. november. Her er noen av hovedpunktene frem til da. (Denne teksten blir nok oppdatert mer etterhvert.)

Hans Petter Graver skriver om rettsstatens kriseberedskap i Morgenbladet. «Forvaltningen var stilt overfor en umulig oppgave, med motstridende instrukser som ikke kunne oppfylles samtidig.»

Hans Petter Graver skriver også om at NAV-saken er en EØS-skandale, ikke en trygdeskandale, i Aftenposten. «Domstolene, politi og påtalemyndighet og advokater må gå i seg selv. Hvordan kunne det ha seg at ingen så det enkle EØS-rettslige spørsmålet?»

Benedikte Moltumyr Høgberg skriver i Juridika om Juristene i glasshus. «Jurister på alle nivåer peker på hverandre etter rettssikkerhetsskandalen i NAV, men problemet ligger i selve systemet og lovgivningsteknikken.»

Khrono omtaler mange sider av NAV-saken, men spesielt interessant at ESA mener de ikke hadde grunnlag til å reagere på noe som helst før saken sprakk internt i Norge.

Fredrik Sejersted svarer Baudenbacher, og skriver spesielt om forståelsen av «handlingsrommet». «Så er det ikke slik at EØS-retten alltid gir klare svar – snarere tvert imot. Det betyr nødvendigvis at norske myndigheter også taper saker der det nasjonale handlingsrommet utforskes. Det er ikke noe illojalt i dette. Det som til nå har kommet frem i NAV-saken har intet med dette å gjøre.»

Atle Sønsteli Johansen og Herdis Helle, advokater i LO, påpeker at NAV-saken kan henge sammen med manglende EØS-kompetanse på mange nivåer i forvaltningen. «Problemet er derfor ofte det motsatte av hva Baudenbacher hevder. Det brukes for lite ressurser på å kartlegge handlingsrommet og arbeidet er ikke hensiktsmessig organisert verken i Stortinget, regjeringen eller forvaltningen for øvrig.»

Juss, NAV-saken, Trygderett

Dagsoppsummering 19. november: Allmennheten oppdager Tolley-dommen

Det er kanskje litt meningsløst å begynne med oppsummeringer midtveis i en pågående kjempesak, men sånn får det bli når jeg ikke kom på det før. Det begynner å bli mye å holde styr på, og jeg vil gjerne ikke miste oversikten. Så. Noen av hovedpunktene i dagens utvikling i NAV-saken:

Både VG, Aftenposten og NTB omtaler nå Tolley-dommen, avsagt i EU-domstolen i 2017. NTB sin omtale fører til at også andre omtaler den. Omtalen virker ikke helt treffende, etter mitt syn. Saken omtales som at den tok stilling til hva Norge kunne og ikke kunne gjøre med sine sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Det stemmer jo ikke. Den tok stilling til eksportabiliteten til den engelske ytelsen DLA, og ikke engang hele denne ytelsen, men bare «pleiedelen» av den, som er ment å dekke ekstrautgifter ved helseproblemer. I Tolley-saken gjaldt det ekstrakostnader blant annet fordi hun ikke var i stand til å lage sin egen mat. Jeg kan tenke meg ganske mange grunner til at Tolley-dommen ikke bør gis generell virkning for enhver «kontantytelse ved sykdom». Det tror jeg det kommer mer om senere her.

Ikdahl, Eriksen og Bekkedal fra Universitet i Oslo oppgir fem grunner til at Tolley-saken er viktig. De ser ikke ut til å gå inn i detaljene i forordningen, men holder seg på overflaten. At NAV har tolket forordningen feil er vel de fleste enige om. Tolley-dommen endrer ikke det. Men den er kanskje ikke så oppsiktsvekkende som den fremstilles. Aftenpostens kommentator går enda lenger, og raljerer over hva toppjurister forstår og ikke forstår når selv aviskommentatorer forstår det. Man kunne kanskje tenke seg at toppjurister ser flere nyanser i denne materien enn hva selv både legjurister og legfolk gjør.

Aftenposten melder også at NAV «visste» at straffesaker ble behandlet i strid med loven allerede i februar 2019, men ikke ga beskjed til ministeren om dette før et halvt år senere.

Jeg har begynt på et innlegg om nyanser i Tolley-dommen. Kanskje kommer det på trykk et sted. Ellers legger jeg det vel ut her.

Juss, NAV-saken, Trygderett

Kronikk i VG: Bryter NAV loven i opprydningsarbeidet også?

VG har trykket en kronikk jeg har skrevet.

Bryter NAV loven i opprydningsarbeidet også?

NAV-skandalen skyldes feiltolkning av EØS-reglene. Men er den nye forståelsen også gal? Hvis NAV nå feiltolker EØS-reglene i for liberal retning risikerer de ikke lenger å bryte EØS-regler, men folketrygdloven. Har vi nå overlatt både lovgivning og europeisk storpolitikk til NAV?

Juss, NAV-saken, Trygderett

Kronikk i BT: Når systemet kollapser

Innlegget jeg holdt på fakultetets fagseminar om NAV-skandalen, ble trykket i en forkortet utgave i Bergens Tidende.

“Folketrygden er en hjørnestein i vår velferdsstat», het det i Norsk Offentlig Utredning 1990: 20 om Forenklet folketrygdlov. Trygdelovutvalget påpekte i 1990 at det omfattende lov- og forskriftsverket som regulerer forholdet mellom folketrygden og borgerne, var vanskelig å lese, forstå og praktisere, og dermed utgjorde et stort rettssikkerhetsproblem.

Juss

Lovkonferansen 2019: Digitalisering som svar på vårt århundres utfordringer?

Temaet for Lovkonferansen 2019 var utfordringer for lovgivning i det 21. århundre. Både innledningene og diskusjonene grep problemstillingen bredere an. Hva kan digitalisering og moderne teknologi bidra med i rettsprosessen i vid forstand? Hvilke krav stiller teknologien til hvordan vi mennesker innretter og utøver juss, og hvordan kan teknologien gjøre det juridiske arbeidet vårt mer effektivt og mer presist? 1