Tanker fra en SupertenkerStudier | Tanker fra en Supertenker

Nå har jeg blitt gal

Eivind Marienborg — Sat, 21 May 2011 20:09:54 +0000

Det er kveld, jeg ser i kryss, Bon Iver forteller om at han er Blindsided, jeg er helt ferdig nå, jeg vet ikke hvilken dag det er, bare at den har vært lang, akkurat som uka som har vart i 20 dager, og enda er det noen dager igjen til de ordentlig vanskelige dagene, til de to eksamensdagene som kommer til uka.

Jeg er omsider begynt å komme på fornavn med Peelorg, Småsetran, Grusuttak, Bankovic og de andre dommene i domssamlingen, hendene mine er regnbuefarget av markeringstusj, jeg har fargelagt to lovsamlinger, en traktatsamling, en eøs-tekstsamling og ikke minst domssamlinga, jeg har en bitteliten bunke læringskrav med sirlig småskrift på, jeg har lest i hele dag, og hele går, og hele sålenge jeg kan huske, og vet fremdeles ikke om jeg er spesielt klar for eksamen, som for hvert minutt kommer enda et minutt nærmere. Jeg lurer på om vi skal testes i de store og generelle linjene, eller om vi er ment å dykke ned i detaljer, eller kanskje, og sannsynligvis, begge deler.

Jeg har begynt å tenke på eksamen som en eksamen i improvisasjon, jeg vet ikke hva som møter meg, jeg vet ikke om jeg er klar for det, men jeg må uansett samle sammen de bæra jeg har og selge unna så godt jeg kan, jeg husker andre eksamensdag i fjor og lyden av mennesker som brøt sammen i gråt idet oppgaven var delt ut og utfordringen åpenbarte seg for dem, hva gjør jeg om jeg får noe jeg ikke kan noe om, jeg har stilt meg spørsmålet mange ganger, men har ikke funnet noe svar. Kanskje finnes det ikke noe svar. Hvorvidt man får en oppgave man kan svare på eller ikke går utelukkende på flaks. Men naturligvis øker sannsynligheten for å være heldig jo mer man kan og jo bedre forberedt man er.

Jeg våkner tidlig og grubler på om eksamensformen er urettferdig, at den iallefall ikke er representativ for den måten jeg jobber med studiet på de andre dagene av året, og, antar jeg, ikke kan den være spesielt representativ for hva jeg vil være i stand til å prestere i en jobbsetting heller, jeg er bedre enn det jeg får vist på eksamen, jeg er bedre enn det jeg får lov til å vise frem der. På den annen side: Hva skulle man gjort istedet? Hjemmeeksamen så de med advokatforeldre kunne fått løst oppgaven for seg? Mappeinnlevering så jevn innsats ble vurdert? Skriftlig eksamen som nå, men mulighet for bruk av pc og rettskilder på nett og notater man har gjort iløpet av året? Kanskje er ikke poenget med eksamen å teste hva vi klarer å presse ut av oss på de to ganger seks timene vi sitter i helspenn og skriver det vi makter (46 håndskrevne halvsider på siste prøveeksamen), kanskje er poenget med eksamen å teste om vi takler presset, om vi bryter sammen eller ikke, om vi virkelig er laget av hvaenn det er som kreves.

Kanskje er den virkelige testen hvorvidt vi klarer å blokkere ut det faktum at alt vi har gjort og tenkt og prestert siden august står og faller på to eksamensdager i slutten av mai, at det vi gjør de to dagene kan få enorme konsekvenser både tidsmessig og økonomisk, at selv om dommedag ikke kom idag allikevel, 21. mai 2011, så kommer den kanskje på tirsdag eller torsdag istedet.

Skjønt; kanskje er det egentlig ikke de to eksamensdagene som er avgjørende for hele årets innsats. Kanskje er det hele årets innsats som er avgjørende for de to eksamensdagene? Kanskje er de to eksamensdagene de to minst viktige dagene, fordi hver eneste dag som har gått siden august har vært en anledning og en oppfordring til å forberede seg, sette seg i stand til å mestre de to kommende eksamensdagene på en så god måte som mulig.

Jeg grubler på hvor dagene ble av. Tevannet koker. Jeg sovner.

første mai (lovsamlingskast og seigmann-strekkekonkurranse)

Eivind Marienborg — Sun, 01 May 2011 19:49:31 +0000

Femtimerskollokvien ble til sju, og begynte en time for sent, istedet for å komme tidlig hjem og ha en kveld fri har jeg fått oversikt over folketrygdloven, alderspensjon, sykepenger og barnepenger, jeg har grillet to pølser og en hamburger og nesten lært hunden at den må sitte pent før jeg gidder å leke med den.

Linn har bursdag idag men er i et helt annet land, jeg hadde bursdag for to måneder siden, om litt mindre enn tre uker er det syttende mai, om litt mer enn tre uker er det eksamen. Jeg vurderer å starte en protestbevegelse, selv når man sier at det er eksamen i ubestemt form entall høres det så veldig ut som at det aldri vil komme flere sjanser, men det gjør det jo, og selv om eksamenen som kommer snart ikke skulle slumpe til å bli min beste prestasjon noen sinne, kan jeg prøve å være gammel nok til å forholde meg til det på en konstruktiv måte.

I mellomtiden er jeg på syvtimerskollokvier, drømmer om eksamener (som riktignok var 1. avdelingseksamen, og i tillegg gikk ut på å tolke en bauta), bærer rundt på to lovsamlinger, to traktatsamlinger, en domssamling, og en hel bunke spørsmål jeg begynner å innse at jeg kanskje ikke finner svar på før det er for sent.

Og ikke minst: Er oppe altfor sent på lørdag fordi vi griller, har seigmannstrekke- og lovsamlingskastekonkurranse (som jeg vant, iallefall en av kategoriene. Hvem sa jeg ikke hadde talent for jus).

Ting som ikke besvarer folkerettsoppgaven min

Eivind Marienborg — Mon, 14 Mar 2011 09:20:18 +0000

1. Kan Norge holdes folkerettslig ansvarlig for menneskerettighetsbrudd som følge av de norske oljeselskapenes virksomhet i Nigeria?

Ting som viser seg å ikke gi meg svar på spørsmålet:

Spille gitar
Lage enda en kanne med te
Rydde
Spise vafler med brunost
Lese de samme tingene i pensum jeg allerede har lest tre ganger i dag

Jaja. Jeg får gå og svømme, da..

Juridisk vissvass

Eivind Marienborg — Thu, 09 Sep 2010 13:46:14 +0000

Nå som jeg har kommet i gang med juss-lesingen igjen forstår jeg virkelig hvorfor jeg blogget så mye i fjor, altså. Man kan bare klare et visst antall timer med vås og vissvass før man trenger å få utløp for frustrasjon og egne tanker.

Her er et utdrag fra boken «Konstitusjonelt demokrati» av Eivind Smith, som en gave til de som eventuelt fremdeles roter seg innom denne nedstøvete bloggen på denne ellers fine torsdagen:

Men i hvilken grad det ideologisk begrunnede kravet om generalitet kan sies å ha fått konstitusjonell karakter som grense for lovgivningsmakten uavhengig av enkeltbestemmelser, har vært lite diskutert hos oss.

Jeg sier som Vegard gjorde på facebook: Det har vært lite diskutert hos oss også.

Den som kan fortelle meg meningen i den setningen skal få premie. Lykke til!

Grunnloven som hinder for modernitet

Eivind Marienborg — Sun, 05 Sep 2010 13:29:33 +0000

For my part, I do not worry about my old Constitution ‘obstructing modernity’, since I take that to be its whole purpose. The very objective of a basic law, it seems to me, is to place certain matters beyond risk of change, except through the extraordinary democratic majorities that constitutional amendment requires. Thus it seems to me no more valid a criticism of old constitutions to say that they ‘obstruct modernity’ than it would be a valid criticism of artillery pieces, for example, to say that they kill people, or of airplanes to say that they get high off the ground. The whole purpose of a constitution – old or new – is to impede change, or, pejoratively put, to ‘obstruct modernity’.

Antonin Scalia

No related posts.

Ting å gjøre etter eksamen, del 1

Eivind Marienborg — Sat, 15 May 2010 20:32:29 +0000

Sommerferieværet har ikke vært helt som planlagt så langt – tett regn og torden stod i utgangspunktet ikke på verken ønskelista eller planoversikten for hva jeg tenkte å bruke sommerferien min på.

Siden jeg ikke er noen overivrig friluftsmann, utsetter jeg derfor alle sommerferieønskeplaner som involverer friluft, og går istedet over på innendørsaktiviteter. Som å spille Transport Tycoon i timesvis, eller som bildet over viser: Printe ut alle oppgavene jeg har gjort i løpet av året som har gått, og sette de pent i perm. Når jeg blar gjennom føles det egentlig overraskende bra – jeg har jo faktisk lært ganske mye i løpet av året!

(I tillegg er det hele naturligvis også ment som en slags trøst når eksamenskarakterene kommer. Jeg forventer at karakterene gjenspeiler at jeg bommet på halve oppgaven på dag 2, og var generelt tynn på dag 1. Da kan jeg ignorere alle eksamensresultater, finne frem permen min og være litt stolt over hva jeg kan og har fått til allikevel. Hah. Det blir vel bra, tenker jeg.)

Nostalgi

Eivind Marienborg — Thu, 13 May 2010 08:05:13 +0000

Det er den store «dagen mellom eksamensdagene»-dagen idag (det ble jammen mange «dag»!), og jeg lurer på hva jeg skal gjøre. Sprenglese på de tingene jeg tror jeg får på morgendagens eksamen? Slappe av og lade opp, spare krefter og hvile ut? Begge deler? Ingen av delene?

Foreløpig har jeg oppdatert bokhylla mi på nett, lest alle verdens nettaviser ti ganger, og også snublet over et foredrag jeg holdt for lenge siden, som vekket en enorm følelse av nostalgi i meg. I et kort øyeblikk savnet jeg å stå foran store forsamlinger og snakke om ting jeg egentlig ikke har greie på, men allikevel ha følelsen av at jeg blir lyttet til og klarer å formidle noe.

En av slidene i foredraget fikk meg forøvrig også til å tenke på eksamen:

Det hjelper nemlig ikke å ha en disposisjon hvis man lar være å følge den. Men jeg er ikke så bekymret, altså. Uansett hvordan eksamen går, er jeg helt sikker på at ting ordner seg på et vis.

Det kommer en dag..

Eivind Marienborg — Tue, 11 May 2010 19:56:05 +0000

Dommedagsklokken min sier at det er tolv timer og tjueni minutter igjen. For første gang på sju år skal jeg opp til eksamen i noe.

Forrige gang jeg hadde skriftlig eksamen var våren 2003. Jeg ble trukket ut til å ha eksamen i IT – systemutvikling. Jeg husker jeg ble usikker da jeg møtte opp eksamensdagen og så oppgaven. Skal vi bare gjøre det som står her?, tenkte jeg. Det måtte vel være mer enn det så ut som? Hadde jeg ikke fått alle arkene, kanskje?

Det viste seg at alt var som det skulle. Jeg løste oppgaven tre ganger, først i teorien, så i praksis, så enda en gang i praksis. Vi skulle lage et datasystem for en melkebonde. Klokken 10:30 reiste jeg meg, leverte, og gikk. Jeg fikk toppkarakter, og noen år senere fant jeg ut at læreren fremdeles brukte oppgaven min som eksempel.

Jeg har aldri følt meg så trygg på noe som helst som den eksamensdagen. Jeg har vokst opp foran datamaskinen. Jeg hadde laget den type systemer i årevis allerede før jeg begynte med faget på videregående. Jeg mestret både pensum og det meste som lå utenfor til fingerspissene.

Vi kan få oppgaver i morgen som vil gjøre at jeg reagerer på samme måte som på IT-eksamenen på videregående – hvor utfordringen helt enkelt består i å gjøre det vi blir bedt om, ikke å vite hvordan man skal gjøre det. Enkelte områder av jussen har jeg stålkontroll på – tror jeg. Men samtidig vet jeg også godt at vi kan risikere å få oppgaver jeg overhodet ikke har noen forutsetning for å mestre.

Det er all grunn til å være stresset nå. Eksamenen omfatter 50 studiepoeng. Et helt år – to hele semestere – har gått med på å gjennomgå stoffet. Det innebærer ikke bare at mengden stoff jeg bør ha kontroll på er enormt stort og omfattende, det betyr også at det å måtte ta eksamen om igjen vil være langtekkelig og krevende også.

Allikevel klarer jeg ikke helt å la meg stresse. Kanskje er jeg for gammel til å innse rekkevidden av en eksamen? Eller for ung. Eller for naiv. Eller godtroende. Eller for godt vant? Jeg er vant til å ha flaks i de tingene jeg foretar meg. Hovmod står for fall. Kanskje får jeg et skudd for baugen i morgen.

I alle tilfeller håper jeg å holde hodet kaldt. Uavhengig av hvor mye man faktisk kan, er det uansett aldri til hjelp å få panikk. Noen ganger må man bare gjøre det beste ut av forutsetningene man møter – og improvisere.

Tvi, tvi til meg – og de andre 199 som går opp til 1. avdelingseksamen i juss i morgen. May the force be with you!

En serie uheldige hendelser

Eivind Marienborg — Tue, 11 May 2010 05:12:10 +0000

Først: Christine skriver om hvordan hun alltid gir seg selv en belønning etter eksamen. Jeg tenker: Uuuh, jeg og, jeg og, jeg og!

Deretter: Trude reiser til USA. I USA selger de iPad.

Skal jeg kjøpe meg en iPad som belønning for avlagt eksamen? Dette ble litt av et dilemma, altså. Derfor har jeg satt det hele opp som en pro/contra-drøftelse, sånn vi har lært på jussen.

Pro å kjøpe iPad: Det er iPad!

Contra å kjøpe iPad: Det er dyrt (og jeg har ikke sommerjobb). Jeg trenger den ikke. Den kommer sannsynligvis i ny og bedre versjon snart. Jeg må sniklage meg en amerikansk iStore-konto for å skaffe innhold til den. Kjærestens nivå av grettenhet øker proporsjonalt med antall nye dingser jeg kjøper med USB-kontakt og oppmerksomhetsbehov.

Hmm. Så da blir det vel iPad, da..?

Mens vi venter på eksamen

Eivind Marienborg — Mon, 10 May 2010 19:12:40 +0000

Det nærmer seg eksamen. Siste kollokvie er gjennomført. Siste manuduksjon er over. Fra klokken tolv idag har det bare vært en eneste ting å gjøre: Å vente på eksamen. Helt til onsdag klokken ti.

Heldigvis er jeg god på å vente. Jeg vet at det ikke er noen vits i å bare sitte stille og glane, da blir man bare nervøs. Derfor passer jeg på å fylle tiden. Jeg har repetert rettskildelære og avtalerett. Jeg har spilt piano. Vandret rundt og rundt i stuen og gjenfortalt pensum for meg selv. I morgen skal jeg gå gjennom domssamlingen igjen.

Og om man skulle trenge andre ting å fylle tiden med enn juss, er jo ikke det noe vanskelig heller. For eksempel kan man jo finne en due man kan filme.

Jeg kaster bort tiden, jeg bare venter på at den skal gå. Noen steder i Afrika sier de ikke at tiden går, der sier de at tid er noe som kommer. Det synes jeg er en fin måte å se det på. Fredag ettermiddag, når eksamen er tilbakelagt, skal jeg sette meg på en benk et sted og bare kjenne på all tiden som kommer.