Verden

Vi lar grusomhetene skje så vi snart kan si aldri mer

Israel virker å ha bestemt seg for å utslette Gaza. Verden ser ut til å ha bestemt seg for å la det skje. Etterpå kommer verden til å si uffda, aldri mer. Nå, mens det pågår og det fremdeles kunne vært stanset, står verden og ser på.

Jeg leste alt jeg kom over av overlevelsesberetninger fra konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig da det var pandemi og nedstengninger. Det var hjerteskjærende skildringer av hvordan verden overlot jødene til seg selv, da et mindretall ønsket dem utslettet. Fra innestenging og utsulting i ghettoer, til draps- og voldsraid, fra massedrap med maskingevær til den industrielle drapsmaskinen i gasskamrene og tvangsarbeid til de jødiske fangene døde av det.

Jeg fikk ny forståelse for Israel, for hvorfor staten ble opprettet, hvorfor de har bygget hær og våpenmakt i et sånt omfang som de har. De har opplevd å bli forsøkt utslettet. De har opplevd hvor likegyldig verden var til det. De ville sørge for at deres egen skjebne lå i deres egne hender. At de aldri igjen ville bli stående maktesløse i møte med sin egen utslettelse og verdens likegyldighet.

Sånn sett er verdens likegyldighet overfor hva Israel gjør mot palestinerne ikke noe nytt, og kanskje ikke så overraskende. Det er bare mer av det samme. Men det er vanskelig å forstå Israels framferd overfor palestinerne. Den overveldende brutaliteten mot et folk ute av stand til å gjøre reell motstand, annet enn brutale og meningsløse terroraksjoner. Isolasjonen, okkupasjonen, undertrykkelsen, fornedrelsen, over så mange år. Det er umulig å forstå hvilken utvei Israel ser for seg på lang sikt, annet enn utslettelsen av palestinerne. Palestinernes maktesløshet ligner den maktesløsheten som ble beskrevet av de overlevende etter konsentrasjonsleirene.

Og likevel står verden og ser på. Likevel lar verden det skje. Det er ikke til å forstå at vi lar dette skje med palestinerne. Det er ikke til å forstå at vi lar dette skje med oss selv. Hvem er vi, som godtar dette? Hvem er vi, som ikke protesterer mer? Det er vi som skal leve videre med oss selv.