Tanker fra en Supertenker » Verden

Invictus

Eivind Marienborg — Fri, 03 Sep 2010 22:03:54 +0000

Out of the night that covers me,
Black as the pit from pole to pole,
I thank whatever gods may be
For my unconquerable soul.

In the fell clutch of circumstance
I have not winced nor cried aloud.
Under the bludgeonings of chance
My head is bloody, but unbowed.

Beyond this place of wrath and tears
Looms but the Horror of the shade,
And yet the menace of the years
Finds and shall find me unafraid.

It matters not how strait the gate,
How charged with punishments the scroll,
I am the master of my fate:
I am the captain of my soul.

(Se filmen, om du vil. Den er god!)

Grovt overtramp og uproporsjonal voldsbruk

Eivind Marienborg — Mon, 31 May 2010 09:10:40 +0000

Israels militæraksjon i morgentimene idag er foreløpig så massivt dekket at det kan være vanskelig å si noe sikkert om hva som faktisk har funnet sted. De usikre detaljene blir allikevel relativt uviktige. Om det var klubber, kniver, “light fire” eller alt sammen passasjerene på båtene bevæpnet seg med da de israelske spesialstyrkene forflyttet seg fra båter og helikoptere og begynte bordingen båten utstyrt med maskingeværer, gassmasker og sambandsutstyr – i internasjonalt farvann - blir heller ikke spesielt avgjørende.

Hvilken anledning har Israel i det hele tatt til å angripe skip med hjelpeutstyr?

Israel mener de var nødt til å gjøre “riot dispersal means, including live fire” som følge av passasjerenes oppførsel. Resultatet er mange døde og skadede.

Mest av alt minner Israels oppførsel om bole-guttene som ute på byen dulter borti folk med vilje for å se hvem som dulter tilbake – sånn at de kan starte en slåsskamp de vet de vil vinne, under påskudd av at de bare tok igjen.

Hvilken anledning har Israel i det hele tatt til å angripe skip med hjelpeutstyr? Hvordan kan de forsvare at relativt sett ubetydelig motstand møtes med så enormt uproporsjonal overmakt? Hvordan kan den militært overlegne parten i konflikten i det hele tatt gjøre seg kjent for å være den som eskalerer konfliktnivået?

- Mitt vakreste flagg i mitt vakreste land

Eivind Marienborg — Sat, 15 May 2010 07:05:15 +0000

Aftenpostens lørdagsartikkel om Nederlenderen Geert Wilders, som går til valg på islam-hat (lørdagsartikkelen ligger ikke på nett, men den der gir vel et tilsvarende inntrykk), gjorde meg frustrert.

Geert Wilders er en middelaldrende, hvithåret mann, som åpenbart er sinna på alt og alle som ikke er akkurat som seg selv. Han later også til å en gang for alle ha bestemt seg for at integrering og fredlig fellesskap mellom mennesker av forskjellig religion og etnisitet aldri kan gå an.

Kanskje nettopp derfor ble brevet elleve år gamle Aisha har sendt inn til Simon i På Skråss bare noen sider lenger bak i samme avis så sterkt:

Kjære Simon. I tre år har jeg lest På skråss, så jeg synes jeg kjenner deg. Jeg er født i Norge. Jeg er norsk, og foreldrene mine er fra Pakistan. De har levet i Norge i mange år. De arbeider her, de har fått barna sine her. Faren min sier at når han er i moskeen hver fredag, takker han Allah, som i Norge heter Gud, fordi vi lever i Norge og er statsborgere i dette landet.

Jeg og søsteren min og brødrene mine har alle vært i Pakistan. Vi kjenner hele familien vår som bor der. Vi snakker med dem på samme språk. Vi er stolte av at vi kommer fra Pakistan, som er hjemmet der besteforeldrene våre og foreldrene deres har bodd i alle år. Vi glemmer ikke hvilket land familien kommer fra.

Når jeg får barn en gang, er de norske borgere fra de er født. Jeg skal snakke med dem om hvor familien kommer fra, og de skal få reise til Pakistan og møte dem som bor der. Jeg skal lære dem å synge “Ja, vi elsker dette landet”, og jeg skal fortelle dem at de er heldige, for de har to land som de elsker, sånn som jeg gjør. Men Norge er det landet jeg elsker mest.

På skolen lærer jeg om viktige ting i livet, og jeg har bestemt at jeg skal bli lege og hjelpe mennesker som er syke og har vondt. Frøken som er læreren min, sier at hun er sikker på at jeg kan bli det jeg vil. Hun har snakket med mamma om det, og de er enige om at de skal hjelpe meg hele veien.

Jeg heter Aisha. Det navnet betyr “hun som lever”. Jeg lever i Norge. Her har jeg levet helt fra jeg ble født, og her skal jeg leve i hele mitt liv. Jeg sender til deg et norsk flagg som jeg har tegnet. Det er mitt vakreste flagg i mitt vakreste land.

Jeg er en jente som gleder seg til 17. mai. Da skal jeg gå i toget med det norske flagget. Det blir en fin dag.

Aisha 11 år

Av Geert Wilders og elleve år gamle Aisha vet iallefall jeg hvem jeg har størst tro på når det gjelder å skape en trygg og fredlig fremtid.

Takk, Aisha!

Anbefaler: PATRIOT GearBox NAS

Eivind Marienborg — Sat, 01 May 2010 07:42:40 +0000

Går det an å få NAS – en nettverksharddisk – for 400 kroner? Japp. Iallefall delvis.

PATRIOT GearBox NAS er omtrent like stor som en fyrstikkeske. I den ene enden plugger du i en nettverkskabel. I den andre enden plugger du inn en USB-harddisk. Og vips!, så har du en fiks ferdig NAS.

Iallefall i teorien.

Førsteinntrykket:

Jeg har hatt dingsen i ett døgn, og har allerede måttet gjøre en resetting til fabrikkinnstillingene, tre fysiske poweroff/poweron og enda flere myke restarter.

Etter at bittorrent-delen av boksen hadde lastet ned 99% av den 20 GB store torrenten med Ingen Grenser i HD-kvalitet, frøs hele boksen. Jeg måtte gjøre en fysisk restart, to myke restarter, og i tillegg skru den tilkoblede harddisken av og på to ganger før boksen svarte igjen. Da viste bittorrent-oversikten at Ingen Grenser hadde “timeout”, og de siste 15% av filene måtte lastes ned på nytt.

Og går det virkelig ikke an å plugge inn mer enn en eneste USB-harddisk? Denne lille greia har jo to USB-porter i seg selv, og man skulle jo forvente at man ved å koble til en USB-hub kunne koble på et nær sagt uendelig antall disker. Allikevel, når jeg plugger i mer enn en harddisk, viser den at ingenting er koblet til.

Etter litt googling finner jeg ut at begrensningen er lagt til med vilje. Og etter litt mer fikling med denne boksen kan jeg forsåvidt skjønne at de har satt software-begrensning på maks en harddisk under hensyn til at flere tilkoblede disker gir tregere respons og overføring. Selv med en harddisk tilkoblet er ikke alltid farten spesielt høy på denne. Finder i Mac (Utforsker i Windows) går tregt og svarer sent når jeg er tilkoblet boksen (og kopierer filer til og fra den, vel og merke), og som allerede nevnt later det til at behovet for omstarter er stort.

En uke senere:

OK. Boksen har sine klare begrensninger. Man kan ikke plugge inn mer enn en harddisk, selv om boksen har to USB-kontakter. Den støtter bare FAT32-formattering på de tilkoblede diskene, ikke NTFS.

Men forøvrig: For en fantastisk boks! Når jeg først har kommet over skuffelsen over at det ikke går an å koble til mer enn en harddisk, er dette virkelig valuta for 400 kroner.

Hastighetsproblemene jeg opplevde i begynnelsen har jeg senere ikke merket noe til, overføringshastigheten begrenses av hastigheten på det trådløse nettet, ikke av NAS-boksen. Og den dukker automatisk opp som nettverksdisk når jeg skrur på Macen. På Windowsmaskinen var det litt mer kronglete å oppdage harddisken, men etter å ha map’et den til en egen drive, går også tilkoblingen fra Windows-maskinen knirkefritt.

Enkelt oppsett

Boksen administreres utrolig enkelt og greit via et webgrensesnitt man åpner i en hvilken som helst nettleser. De fleste innstillingene er intuitive og enkelt forståelige.

Man kan selv sette opp brukersystem, slik at forskjellige brukere/datamaskiner har tilgang til forskjellige områder på harddisken man kobler til. Man kan også gi flere brukere tilgang til samme områder om man ønsker det. Dermed kan man sette opp et fullverdig nettverkssystem for hele familien – der hvert familiemedlem har sin egen, private sone, og i tillegg et fellesområde der alle kan dele filer.

I tillegg til lokal tilgang fra eget lokalnettverk, kan man også sette opp tilgang utenfra via FTP. Denne biten har jeg fortsatt ikke testet (det krever naturlig nok oppsett av port forwarding i alle rutere som står mellom boksen og internett), men jeg har full tiltro til at det bør gå knirkefritt å sette opp og bruke. Også her kan man definere hvilke brukere som skal ha tilgang til hvilke deler av den tilkoblede USB-disken. Jeg ser for meg at dette kan bli hendig når jeg reiser på sommerferie, og ønsker å ta backup. Jeg vil da fortsatt kunne legge opp filer i min vante “hjemmestruktur” – den eneste forskjellen er at jeg laster opp filene milevis hjemmefra.

Boksen fungerer også som mediesenter. Man definerer enkelt og greit hvilken mappe på den tilkoblede harddisken musikk, video og bilder ligger i. Deretter får alle maskiner som starter opp iTunes i samme nettverk automatisk opp all musikk som ligger på disken.

Grunnen til at boksen har to USB-porter, men bare tillater en harddisk tilkoblet, er at den andre er beregnet til en printer, slik at man kan bruke en ordinær USB-printer som nettverksskriver. Dette har jeg heller ikke testet.

En ny backuphverdag

Alt i alt er jeg storfornøyd med boksen. Det primære formålet med den var å gjøre det enklere å ta backup fra min bærbare mac. Jeg har en stor samling WD myBook-disker tilkoblet en stasjonær windowsmaskin som jeg bruker til backup. Originalt var planen å koble til samtlige av disse diskene til NAS-boksen, slik at jeg enkelt kunne kopiere direkte til diskene også fra andre maskiner enn den stasjonære maskinen. Men fordi boksen bare takler en tilkoblet harddisk, og i tillegg heller ikke håndterer NTFS, gikk den planen i vasken.

Allikevel har jeg stor nytte av den. Jeg tar backup av filer fra bærbar mac til NAS-disken så ofte jeg kan. Det gjør jeg enkelt og trådløst hvorsomhelst og nårsomhelst når jeg ellers bruker maskinen uansett. Når jeg så en sjelden gang i blant skrur på den stasjonære windows-maskinen, som har tilgang til både NAS-disken og de “stasjonære” USB-diskene, kopierer jeg videre fra NAS-disken til de disse.

Backupprosessen krever et ekstra trinn, men det gjør meg igrunn ikke så mye – det viktigste for meg er å ikke ha filene mine kun på macen. Med NAS-boksen er jeg trygg på at de eksisterer i minst to kopier.

Anbefales!

Til tross for de opprinnelige skuffelsene med boksen, er den allikevel noe jeg absolutt vil anbefale. NAS til 400 kroner (+ USB-harddisk, naturligvis, men det er vel noe alle dere andre også har liggende i haugevis, regner jeg med) er virkelig ingen upris!

Administrasjonsgrensesnittet er oversiktlig og enkelt.

Oljekatastrofe er umulig. Åpne Lofoten og Vesterålen!

Eivind Marienborg — Fri, 30 Apr 2010 07:13:52 +0000

Jammen flaks at oljekatastrofer er nær sagt umulig, og at det ikke finnes noen som helst slags risiko for oljeulykker dersom vi åpner for oljeutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (eller i det nyervervede Barentshavet, for den saks skyld).

Sålenge det finnes så mye som en mikroskopisk sjanse for at noe som dette kan skje også utenfor vår egen kyst, bør det være utenkelig å åpne for oljeleting utenfor Lofoten, Vesterålen, Senja og i Barentshavet.

Ex.phil i avisa

Eivind Marienborg — Sat, 17 Apr 2010 08:25:29 +0000

Alle de rare og teoretiske eksemplene vi ble servert i ex.phil om liv, menneskeverd og abort, har, sørgelig nok, fått et motstykke i virkeligheten. Det er en fryktelig sak, der en gravid 18-åring ble banket opp slik at hun spontanaborterte.

Umiddelbart tenkte jeg at gjerningspersonene burde siktes for drap – de har jo faktisk tatt livet av et (tilkommende) menneske. Men så ble jeg betenkt. Har de egentlig det? Tillater vi ikke abort i Norge? Er det å ta livet av ufødte fostre prinsipielt sett mindre OK hvis fremmede mennesker gjør det, enn hvis dets eget mor gjør det?

Ved ordinær abort kan man kanskje si at hensynet til moren må veies opp mot hensynet til barnet, og at abort sånn sett må være greit utifra morens omstendigheter. Isåfall blir kanskje denne saken annerledes, fordi det her ikke var hensyn til moren som gjorde at fosteret ble abortert.

På den annen side syntes jeg umiddelbart, og føler fremdeles, at gjerningspersonene i denne saken bør tiltales for mer enn bare overfall på moren – det ufødte barnet døde jo. Men vil ikke det gi fosteret en rettsstatus det ikke har ellers, når det er snakk om ordinær abort?

Jeg er forvirret. På den ene siden mener jeg at abort slik det praktiseres i Norge må være både moralt og juridisk tillatt. På den annen side mener jeg at handlingen gjerningspersonene i denne saken utførte, er grufullt forkastelig, og bør straffes. Står ikke de to standpunktene prinsipielt sett i konflikt med hverandre?

Svar mottas med takk.

Hva var det jeg sa?

Eivind Marienborg — Wed, 31 Mar 2010 13:00:52 +0000

Selv om det ikke er kjempeofte, hender det at jeg havner i diskusjoner med folk som mener at Islam aldri kan endres, at Islam per definisjon er en farlig og fiendtlig religion, at muslimer må ha et intenst ønske om å drepe alle ikke-muslimer for å være tro mot sin religion, ogsåvidere ogsåvidere.

Påstander som dette underbygges innimellom av media, når enkeltrepresentanter for religionen kommer med uttalelser av samme håpløse karakter. Da hjelper det ofte lite i diskusjonene jeg er i å fortelle om de hyggelige, inkluderende, fredselskende muslimene jeg kjenner.

Da er det også tilsvarende fint å kunne lese om utvikling i selveste VG:

Framstående muslimske lærde har nylig lagt fram en ny tolkning av middelalderfatwaen om jihad, som religiøse fundamentalister bruker for å rettferdiggjøre krig og drap. På en konferanse i Tyrkia erklærte de lærde at den berømte fatwaen til Ibn Taymiyya i det 14. århundre ikke kan brukes til å rettferdiggjøre krig i en globalisert verden som respekterer religiøs tro og menneskerettigheter.

Jeg er ingen religionsekspert. Men det der høres uansett utgangspunkt for meg ut som en utvikling i riktig retning.

Meningsløs aksjon, perfekt anledning

Eivind Marienborg — Sun, 28 Mar 2010 09:20:08 +0000

Earth Hour er en global symbolkampanje hvor man ved å slukke lyset en times tid viser at man virkelig, virkelig bryr seg om klimaet og problemene det har kommet ut for nettopp på grunn av oss mennesker.

I fjor hatet jeg intenst på hele greia. Det er jo strengt tatt et meningsløst tiltak? Effekten av å slukke lyset en time en lørdag blir mer enn spist opp dersom jeg resten av året lar TVen stå med standby-lyset på om natten, for eksempel. Som i alle andre situasjoner er det hverdager det er flest av, og skal man virkelig gjøre noe for klimaet, er det hverdagene man må forandre på. Sykle istedet for bil, spise mindre kjøtt, slukke lys i rom man ikke er i, senke innetemperaturen.. Ikke en dag, men alle dager.

I år har jeg derimot snudd. Jeg liker Earth Hour. Jeg innser at Earth Hour ikke kommer til å redde verden. Jeg er klar over at kloden, dersom den kunne snakke, fremdeles ville bedt oss roe oss ned på mer permanent basis, selv dersom alle jordens innbyggere hadde deltatt i Earth Hour.

Trikset for å like Earth Hour er å ta det for det det er: En god anledning for å lage koselig stemning, bake kake og koke te (på forhånd – under earth hour skal man jo ikke bruke strøm, eller hva?) og spille brettspill. Earth hour er en meningsløs aksjon, men en perfekt anledning.

Jeg tror jeg forholder meg til Earth Hour omtrent på samme måte som jeg forholder meg til alle de andre religiøse høytidene vi etterhvert feirer i dette landet. Opprinnelig var vel tanken at de skulle gi rom for ettertanke og refleksjon. Istedet er fokus strengt tatt aller mest på kake og fine folk.

Og trivelig ble det jo.

Ble Oslo S bare tilfeldigvis unngått?

Eivind Marienborg — Wed, 24 Mar 2010 14:02:40 +0000

450 meter med godstog forsvant fra Alnabru-terminalen i Oslo tidligere i ettermiddag. Noen minutter senere, etter å ha tilbakelagt nær 8 kilometer på egen hånd, traff toget Sjursøya-terminalen, der det tok livet av tre, og skadet mange flere.

Følger man toglinjen mellom Alnabru og Sjursøya, kan man se toglinjen dele seg. Den ene linjen går altså til Sjursøya. Den andre går til Oslo Sentralstasjon:

Det må såklart tas forbehold om at ikke alle toglogistiske detaljer nødvendigvis kommer frem på Gule Siders internettkart. Men betyr dette at godstoget like gjerne kunne rullet ukontrollert inn på Oslo S? Var det isåfall tilfeldig at det havnet på Sjursøya, eller var det en kontrollert handling?

At Sjursøya ikke var evakuert da godstoget traff, kan jo tyde på at det var tilfeldig. Selv om toget i følge øyenvitner kan ha holdt opp mot 100 km/t da det traff Sjursøya, må man ha hatt iallefall noen minutter på seg fra det forsvant fra Alnabru, og til det dukket opp på Sjursøya. Kunne man rukket å evakuere på den tiden?

Det er i alle tilfeller en tragisk ulykke, og de etterlatte og utsatte fortjener vår dypeste medfølelse.

No related posts.

Regjeringen og fag-ekspertise

Eivind Marienborg — Mon, 15 Mar 2010 06:26:27 +0000

Regjeringen utlyser leteområder for nye oljeområder stikk i strid med fagråd fra både Havforskningsinstituttet, Direktoratet for naturforvaltning og Klima- og forurensingsdirektoratet (tidligere SFT), melder Aftenposten.

Jeg reagerer først med vantro, jeg tror nesten ikke det jeg leser. Har ikke regjeringen utnevnt disse faginstansene nettopp for å ha et faglig og kunnskapsbasert grunnlag å ta avgjørelser på, nettopp sånn at noen kan si “hei, dette er kanskje ikke så lurt” når noe ikke er så veldig lurt? Hva i all verden er da vitsen når regjeringen allikevel ikke hører på dem når de gjør jobben sin?

Jeg håper regjeringen fortsetter i dette sporet. Jeg håper de fortsetter med å ta avgjørelser på tvers av råd fra faginstanser, bare for å understreke sin egen idioti og arroganse.

For eksempel om ekspertene anbefaler fartsgrense 80 på veiene for å redusere risikoen for alvorlige ulykker, og regjeringen setter den til 130. Eller ekspertene anbefaler avgift på tobakk så folk ikke røyker for mye og for mange får kreft, og regjeringen begynner å dele den ut gratis til ungdomsskoleelever. Ekspertene anbefaler at det i lyskryss aldri er grønt mer enn en retning av gangen, så regjeringen insisterer på at det skal være grønt alle veier, alltid. Ekspertene anbefaler at det skal finnes regler for hvordan hus skal bygges så de er brannsikre, og regjeringen… Ja, vi skjønner vel tegninga.

Å nekte mer oljeleting (iallefall i de sårbare områdene) handler ikke engang om klimaendringer og co2 denne gangen. Det handler om å verne den viktigste ressursen vi har her i Norge, som det blir mindre og mindre av for hver dag som går: Uberørt natur.

45 av 63 utlyste leteområder i Norskehavet og Barentshavet er frarådet åpnet av fagrådene. De åpnes allikevel.

Hvor kan jeg sende klagen min?