Hvor er sporene av «Samfunnsoppdraget»?

Øygard-saken «live»-dekkes av både VG, Dagbladet og Nettavisen. Det vil si at de i tilnærmet sanntid gjengir det meste av det som sies og gjøres i rettssaken der en ordfører er tiltalt for langvarige overgrep mot en da 13 år gammel jente.

I forargelse skrev jeg følgende på twitter, hvorpå Dagbladet svarte tilbake:

Dagbladet mener altså at de av samfunnet er pålagt et oppdrag som tvinger dem til å rapportere direkte fra slike saker.

Hva som inngår i «medienes samfunnsoppdrag» kan helt sikkert diskuteres. Men skal man benytte seg av svulstige betegnelser som «samfunnsoppdrag», bør man kunne forvente en viss standard. For eksempel at mediene har ansvar for å grave frem og formidle saker som angår mange, får stor innvirkning og konsekvens for samfunnet vårt, eller tilfeller av maktmisbruk og korrupsjon.

Men medienes sakstilfang viser tegn på det motsatte. Stadig flere saker handler om enkeltpersoner, om hendelser som påvirker et ekstremt fåtall av personer, og saker som ikke er nyheter i det hele tatt.

Min påstand er at Dagbladet (og de øvrige nettavisene) ikke bryr seg en millimeter om sitt såkalte samfunnsoppdrag. Min påstand er at det meste i medie-verden nå handler om klikk, lesere og annonsekroner.

Dette baserer jeg på flere tendenser. Fortsett å lese «Hvor er sporene av «Samfunnsoppdraget»?»

Det første innlegget i en helt ny blogg

Jeg hadde en blogg før. Jeg savner å blogge. Men det rare med en blogg man har hatt lenge og skrevet mye i er at den føles mindre og mindre, ikke større og større. De nye innleggene må passe inn i trådene og mønstrene til de gamle. De nye innleggene må leve opp til de gamle. Jeg savner å blogge. Ikke fordi jeg savner å se en middelmådig besøksstatistikk eller sporadiske kommentarer nå og da. Men fordi jeg savner å skrive, savner å uttrykke meg, savner et sted å samle ting som opptar meg – for min egen del.

Det er rart, dette med internett-generasjonen. Alt vi gjør havner på nett. Bilder, tekst, facebook.. Alt vi gjør, lagres i skyen. Vi er generasjonen som aldri får glemme. Vi er generasjonen som må stå til rette for ting vi sleivete skrev en natt for åtte år siden, eller som må svare for facebook-statuser vi ikke engang tenkte over at vi postet. Vi direkterapporterer alt vi opplever, og henger alt tilgjengelig på oppslagstavlen som heter Internett – der det aldri forsvinner, og hvor både vi selv og andre til evig tid kan se oss tilbake.

Men vi er også mennesker. Og jeg tror mennesker trenger å glemme. Vi trenger å slette. Vi trenger å bevege oss videre, uten at vi bærer med oss alt det gamle. Ikke fordi det er noe galt med det gamle, men fordi vi trenger å vokse videre og la ting fare iblant. Kanskje er det ikke sånn at vi måles og veies og vurderes mer enn hva som var tilfelle før. Men det er iallefall lettere å føle det sånn.

Dette er den nye bloggen min. Jeg vet ikke om jeg kommer til å bruke den så mye. Men jeg håper det. Jeg vil ikke si noe om hva jeg skal bruke den til, for jeg vil ikke ha noen forventninger til den. Kanskje kommer det ting jeg er stolt av, kanskje kommer det ting jeg skammer meg over. Kanskje skriver jeg mest om andre, kanskje skriver jeg mest om meg selv. Kanskje kommer det tekst, kanskje kommer det bilder. Kanskje kommer det mening, kanskje kommer det adspredelse.

Det får bli litt som det blir. Du er velkommen til å følge med, om du vil.

En komplett oversikt over ex.phil

..iallefall nesten. Jeg er jo ikke heelt ferdig med å lese ennå, eksamen er jo tross alt ikke før i morgen. Men iløpet av dagen er planen å ha alt dette, pluss litt til, på plass i hodet mitt – hvis ting går som jeg håper:

Klikk på bildet for å se det større, eller last ned kartet som PDF.

Jeg gir overhodet ingen garantier for rikitgheten av kartet og det som står i det, men bruk det gjerne om du vil :)

Oppdatering:
En annen konstruktiv teknikk for exphil-eksamen er å være vant til spørsmålsstillingen. Her kan du laste ned en del eksempel-spørsmål, så du vet cirka hva du møter. De er uten fasit, men det er jo en god øving i seg selv. Og det gis ingen garanti for at spørsmålene er som de engang var, altså.