Tanker fra en SupertenkerHelland | Tanker fra en Supertenker

Helland igjen + neste kapittel

Eivind Marienborg — Sun, 04 Jul 2010 18:23:35 +0000

Det er sommer igjen, og det er på tide med det årlige, obligatoriske innlegget hvor jeg skryter vilt og hemningsløst av det fantastiske stedet Helland. Jeg og Helga reiste opp og besøkte morfar i nesten to uker, så for første gang siden ungdomsskolen har jeg omsider fått vært på Helland sammenhengende i mer enn en uke.

Og Helland var naturligvis like fantastisk som det alltid har vært. Rolige småveier, fjelltur, båtliv, fiske, vedkjøring.. Og i tillegg et lite og improvisert slektsstevne der jeg blant annet møtte min firmenning Martin fra Røa for forste gang (og hvor vi dekket til bords ved naustet), og en flott tur til Ona fyr, ytterst i havgapet.

Dagene brukte vi på småarbeid og pusling (blant annet har jeg bygget min første låvedør! Jeg er flink!). Kveldene gikk med til fotball-VM og brettspill, og vi fikk også såpass mye tid til overs at vi begynte å lage en turistside om Helland – visithelland.no. I begynnelsen var det hele mest på tull, men etterhvert innså jeg at siden, om ikke annet, var en perfekt oversikt for vår egen del, over små og store aktiviteter vi kan gjøre mens vi er der oppe. Det er jo lett å glemme hvor mye rart og moro man kan finne på på et sted når man har vært der lenge nok. Nå kan vi kikke innom siden og velge ut ting avhengig av hvor mye tid vi har tilgjengelig – er det nok til kort eller lang fjelltur, fisketur, øyhopping, bowling, kino, shopping…? Finfint konsept, der altså.

Velvel. I morgen reiser jeg til Argentina i tre uker, så dett var dett for denne gang. I mellomtiden: Noen bilder fra Helland.

(Alle bildene er GPS-tagget! Hohohoho! Jeg gleder meg til å skrive et langt og kjedelig innlegg om hvor kult GPS-tagging av bilder er når jeg kommer hjem igjen!)

Helland vs. Oslo

Eivind Marienborg — Tue, 06 Apr 2010 20:43:44 +0000

Påskeferien er brutalt over. På bare noen timer har jeg beveget meg fra påskeferie hos morfar på Helland:

Til hverdagsliv og virkelighet i Oslo:

Ferie har igrunn vært helt ålreit. Et par småglimt til:

Farvel, farvel (for denne gang)

Eivind Marienborg — Sat, 26 Dec 2009 23:11:00 +0000

Jeg har tømt glasset med ananasbrus fra Oskar Sylte (for tredje gang). Jeg har pakket halvmeteren med bøker jeg fikk til jul i trillekofferten (de fikk akkurat plass). Jeg har lagt dressen i dressposen sin. Jeg har spilt ticket to ride, og satt ny personlig rekord (141 poeng). Jeg har gått tur rundt havna, ut på moloen, og sjekket at øyene fortsatt ligger der (eller i det minste lysene i havet jeg antar er øyene).

I morgen tidlig sier jeg farvel til yndingsvestlandsfjorden, fjellene, havet, stillheten, de små landeveiene, sjelefreden, de rolige dagene og alt som hører med.

Høydepunkter fra Helland

Eivind Marienborg — Tue, 07 Jul 2009 08:21:08 +0000

Forrige uke var jeg en uke på Helland, vestlandsperlen, hos morfar. Jeg har lest bok, dormet i sola, gått i fjellet, badet i havet, satt ut båten, fikset flytebrygga, kjørt traktor og slått jordene og naustvegen, spiste for mye vafler, spilt brettspill, vært på dagstur i Molde, og hatt det generelt over snittet behagelig. Noen bilder ble det visst også. Utvalgte her, resten på flickr.

(Oppe! GPS’en sier 925 m.o.h, kjentfolk 800. Mamma bestiger selv varden (hun har alltid vært den fryktløse av oss), mens meg og bror sørger for at de obligatoriske twitringene sendes:)

(Vel nede igjen, natten kryper inn, edderkoppene kryper ut. Fint med huspass når vi sover selv.)

Min andre foreløpig navnløse tremenning

Eivind Marienborg — Mon, 08 Jun 2009 17:46:36 +0000

Sommeren for to år siden ble en liten plugg født i Ålesund. En lang stund hadde han ikke noe navn, men etterhvert ble han vant til å hete Martin. Da han var tre uker gammel kom han på besøk sammen med foreldrene sine, og jeg tok noen bilder.

Han er to år nå, og for tre uker siden ble han storebror til en liten gutt. Han har heller ikke fått noe navn ennå, men han kom på besøk til morfar i helgen fordet. Og selv om de egentlig ikke ligner på hverandre, ville du aldri overbevist meg om at disse to ikke er i slekt:

Martin tre uker gammel, for to år siden.

Den navnløse, i helgen, tre uker gammel.

Og det er litt rart hvordan små barn automatisk er fotogene. Urettferdig, er det ikke? Hvorfor vokser vi av oss akkurat dét? Hvorfor får man ikke velge? Jeg kunne godt overlevd litt raping eller oppkast for litt fotogenitet. Jeg kunne kanskje til og med overlevd den greia om at noen andre alltid skal bestemme hva du må ha på deg. Bleier tror jeg kanskje ville vært verdt det, dog..

Og hvordan i huleste ble det sånn at de ser så utrolig kloke og vise ut? De har jo bare vært her noen uker! Hva har de skjønt som vi ikke har skjønt? Eller, eventuelt, hva er det vi lærer som gjør oss dumme, som de ikke har lært ennå?

Tilfeldige foto fra helg på Helland

Eivind Marienborg — Mon, 08 Jun 2009 17:05:18 +0000

Jeg var på Helland i helgen, en snartur. Dette må vel være innlegg nummer fem tusen om Helland, så det er vel kanskje ikke så mye å si. Så bare fordi jeg er lat: Her er noen tilfeldige bilder fra helgen.

Det var en gang..

Eivind Marienborg — Mon, 25 May 2009 22:33:43 +0000

Det var et bilde av en laksefisker morfar skulle vise meg da jeg besøkte ham i helgen, en laksefisker i Alaska, som var i slekt med oss, for morfars tante reiste til USA og stiftet familie der. Fra skuffen nederst i kommoden hentet han frem mappe på mappe med gamle bilder, brev, aviser, historier og minner. Selv stod jeg målløs igjen og lurte på hvor mange ting det går an å gjemme på som er morsomt og rart å se på og finne igjen selv om man ikke vet noen verdens ting om menneskene det handlet om.

Bilder av vilt fremmede mennesker fra en helt annen tid, men de så da virkelig hyggelige ut fordet, og ikke kan de ha vært så annerledes enn oss heller – jeg ser helt tydelig på dem at det er håp, drømmer og ideer hos dem også. Kanskje ser man også mer forståelse og klokskap, mindre uforstand? De hadde mindre rikdom, færre eiendeler og dingser, færre ipoder, flatskjermer, biler, fjellhytter og cabin cruisere. Men kanskje hadde de også i mindre grad det blikket jeg ofte synes jeg ser hos de mest nedlessede av oss nå: Hva er egentlig meningen med alle disse tingene? Blir vi lykkeligere av alt dette?

Det ligger så utrolig mye historie i morfars kommodeskuff at jeg blir nervøs på vegne av hele verden. Når det i en bitteliten vestlandsbygd ligger så mange historier og minner, hvor mye finnes til sammen i hele verden? Hvor mange kommodeskuffer har vi? Er det nok mennesker til å bry seg om og minnes alle de og alt det som har foregått i tidligere tider?

Jeg tok bilder av så mye jeg kunne fra skuffen. Alt rakk jeg ikke, men en ting er jeg iallefall sikker på: Det er ikke siste gang den skuffen åpnes og innholdet blåses støv av.

Laksefiskeren fra Alaska. Jeg husker ikke hvordan jeg er i slekt med dette mennesket, eller når bildet er fra, men det er i Alaska, og fisken er både imponerende stor og imponerende tallrik.

VG, 23. juni 1945. Akkurat denne utgaven lå i skuffen. Men hvorfor? Var det en spesiell sak, eller bare den eneste VG’en de hadde fått tak i? Okkupasjonen var i det minste dyr, selv om det hadde vært 2009-kroner: 8-9 milliarder kroner.

Helt fra USA kom dette brevet i 1968. Via fly.

Det er ingen som tar bilder som dette lenger. Det kan jo på en måte være greit nok. Men det er jo litt trist og? Spesielt godt liker jeg fremkallingen – på tykke, tykke pappkort, og med signatur i gull nederst.

Folk hadde fine kjoler og var søte for i tida også.

Er ikke de bartene kule?? Jeg synes jeg ser sånne barter på gata i Oslo giejn nå.

Gårdshuset nederst til venstre er Erikgarden, der mormor vokste opp. Øyene der ute er Haramsøy og de andre. I forgrunnen henger tyskernes piggtråd. Vi er vant til å se bilder som dette nå til dags, men da er de fra Gaza, Afrika, Asia – ikke fra bygda til mormor og morfar. Det er så rart å tenke på at krigen bare er noen få tiår unna.

Nå er mormoren min død av kreft, men en gang i tiden spilte hun fele. På fjellet, til og med! De kan ikke ha hatt særlig god tilgang på ipoder på den tiden, eller hva?

En gang var veien gjennom bygda smal og av grus, som på bildet over. Nå er den av asfalt, og tofelts, med store autovern av metall. Jeg klarer ikke la være å tenke at gamleveien så koseligere ut..

Jeg har sett dette symbolet ti tusen ganger før, men denne gangen gjorde det inntrykk på meg. Det blir ikke det samme å se det på filmer, i historiebøker eller i meningsløs grafitti av uvitende idioter i 2009, som det var å se det på dokumentet som beordret familiegården, både våningshus og låve, revet. Jeg håper vi aldri vil gjenoppleve et regime som det som fantes den gangen. Samtidig synes jeg vi ser en så skremmende oppblomstring av fremmedgjøring, frykt og egoisme at jeg nesten ikke vet om jeg tør håpe engang. Den som glemmer historien er dømt til å gjenoppleve den.

Oldefar kjøpte to ovner av tipp-oldemor, tydeligvis, og pengene for de to ovnene måtte han snarest sende sin mor, for ellers ville hun ikke kunne betale for oppholdet på gamlehjemmet. Brevet er datert selveste 17. mai 1944 (men det var vel ikke festdag under krigen?). Ironisk nok sitter man jo også i 2009 og diskuterer om man skal gå tilbake til samme ordning: Istedet for at fellesskapet og staten betaler for denslags, skal vi måtte betale selv, og kompenseres med skatteletter. En viss grad av skepsis må vel kunne forsvares..?

Oldefar lånte 6000 kroner av Hypotekbanken. Mye penger!

Hellandshamn. Usikker på tidspunktet, men antar det er mellom krigen og 60-tallet en gang. Det er utrolig å se hvordan Helland fortsatt var en jordbruksbygd, med store, åpne jorder, med smale veier, med menighetshus i det gamle meieriet. Jordene har blitt boligfelt og veier, og flere skal det bli..

Morfar reddet denne boka fra opprydning i det gamle skolehuset. En protokollbok fra IOGT fra 1918! Utrolig sært at den har havnet hos morfar, for han var ikke med i IOGT engang. Og han har fortalt at faren hans heller ikke var det, som en av de ekstremt få, og at han nærmest ble mobbet av de andre for det. Kanskje ikke rart avholdsbevegelsen har dårlig rykte om det er sånn man har behandlet folk..

Beskyttet: Minneord over en drøm

Eivind Marienborg — Tue, 14 Apr 2009 09:06:40 +0000

Helland

Eivind Marienborg — Sat, 11 Apr 2009 17:31:51 +0000

Uansett hvor lenge jeg er på Helland, føles det alltid galt å reise igjen. Det er alltid flere ting jeg har lyst til å gjøre, flere turer jeg vil gå, flere steder jeg vil se, flere ting jeg vil drømme om. Men det var en skikkelig fin tur, både frem og tilbake, og på fjellet på mandag.

Fang lyset!

Eivind Marienborg — Wed, 08 Apr 2009 11:48:37 +0000

Het det i en bildekonkurranse i Aftenposten for en stund siden. Jeg er bitter for at konkurransen ikke pågår lenger, da skulle jeg iallefall prøvd meg med ett eller flere av disse: