Tanker fra en Supertenkerklima | Tanker fra en Supertenker

Meningsløs aksjon, perfekt anledning

Eivind Marienborg — Sun, 28 Mar 2010 09:20:08 +0000

Earth Hour er en global symbolkampanje hvor man ved å slukke lyset en times tid viser at man virkelig, virkelig bryr seg om klimaet og problemene det har kommet ut for nettopp på grunn av oss mennesker.

I fjor hatet jeg intenst på hele greia. Det er jo strengt tatt et meningsløst tiltak? Effekten av å slukke lyset en time en lørdag blir mer enn spist opp dersom jeg resten av året lar TVen stå med standby-lyset på om natten, for eksempel. Som i alle andre situasjoner er det hverdager det er flest av, og skal man virkelig gjøre noe for klimaet, er det hverdagene man må forandre på. Sykle istedet for bil, spise mindre kjøtt, slukke lys i rom man ikke er i, senke innetemperaturen.. Ikke en dag, men alle dager.

I år har jeg derimot snudd. Jeg liker Earth Hour. Jeg innser at Earth Hour ikke kommer til å redde verden. Jeg er klar over at kloden, dersom den kunne snakke, fremdeles ville bedt oss roe oss ned på mer permanent basis, selv dersom alle jordens innbyggere hadde deltatt i Earth Hour.

Trikset for å like Earth Hour er å ta det for det det er: En god anledning for å lage koselig stemning, bake kake og koke te (på forhånd – under earth hour skal man jo ikke bruke strøm, eller hva?) og spille brettspill. Earth hour er en meningsløs aksjon, men en perfekt anledning.

Jeg tror jeg forholder meg til Earth Hour omtrent på samme måte som jeg forholder meg til alle de andre religiøse høytidene vi etterhvert feirer i dette landet. Opprinnelig var vel tanken at de skulle gi rom for ettertanke og refleksjon. Istedet er fokus strengt tatt aller mest på kake og fine folk.

Og trivelig ble det jo.

COP15: En fantastisk helg i København – og hvorfor norsk media er på jordet

Eivind Marienborg — Mon, 14 Dec 2009 12:30:39 +0000

I disse dager er det meste av verdens ledere samlet i København for å diskutere klodens fremtid. Målet er å komme i land med en avtale om hvordan man skal håndtere de mulige klimaendringene. Lørdag gikk jeg sammen med 100.000 (?) andre mennesker i Københavns gater i håp om en så god klimaavtale som mulig.

Demonstrasjonen har blitt behørig omtalt i norsk media, men dessverre fortsetter hysteri-syken de later til å være utsatt for. 100.000 mennesker går i rolig og fredfull markering, 150 svartkledde mennesker lager bråk. Hva får oppmerksomhet? Naturligvis de 150 – og de 800 som ble arrestert sammen med dem. Jeg klarer ikke forstå hvordan denne prioriteringen kan forsvares. Jeg klarer ikke forstå hvordan de kan mene at de få har nyhetsverdi foran de mange. Hvordan usakligheter og forstyrrelser har nyhetsverdi foran det viktige. Naturligvis skal opptøyer og arrestasjoner nevnes. Men det trenger ikke være hovedsak.

(En parallell kan være den mediataushet norske nynazister er omgitt av – og hvordan aviser såvidt jeg har forstått bevisst lar være å omtale nynazistgrupperinger og -opptøyer fordi omtale fører til rekruttering. Hva med en lignende taktikk på de grupperingene som okkuperer andres demonstrasjoner for å bråke med politiet?)

Til sammenligning synes jeg måten New York Times rapporterer fra demonstrasjonene er en innertier – fokus på selve demonstrasjonen, med referanser til bråket som oppstod. Norsk media har mer å lære av New York Times enn lesbarhet på nett og brukeropplevelse.

Så, for å gjøre mitt, her er mine bilder fra demonstrasjonen. Fargerikt, mangfoldig, morsomt, livlig, givende, engasjerende – som motstykke til katastrofebildene man ellers ser i media.

Og neste gang håper jeg enda flere fredlige blir med – kanskje vi klarer å overdøve bråkmakerne fullstendig.

"Blablabla - Act now" var en av hovedparolene i den delen av toget jeg var med i. I bakgrunnen Greenpeaces skuffede snømann.

Noen grupperinger kom mer forberedt og gjennomførte enn andre - som de rødkledde.

I motsetning til hva norsk media sier - at det utelukkende er ungdom i disse demonstrasjonene - bestod toget av mennesker i alle aldre. Både gamle..

..familier..

..og unge. Det er vår felles fremtid. Vårt felles ansvar.

Budskapet var stort sett det samme for de 100.000 fremmøtte, selv om innpakningen varierte mye.

Demonstrasjonen samlet mennesker fra alle deler av verden, fra alle folkeslag og alle bakgrunner.

Andreas og Lene var også med, hele veien fra Oslo.

Utsikten fra selve demonstrasjonstoget er ikke alltid den beste.

Og det kan lett føles litt innestengt.

Hvem som inne i demonstrasjonen følte behov for å oppfordre til lovlydighet vet jeg ikke, men for de aller fleste deltagerne i demonstrasjonen lot oppfordringen til å være en selvfølge.

Det mest dramatiske vi opplevde var da noen tente en nødrakett, og holdt den på trygg avstand både fra seg selv og andre.

Demonstrasjonen ble behørig overvåket av to-tre helikoptere, og utallige politistyrker.

Seilbåten er Greenpeace. Gummibåten er det danske politi. Hva som skjedde vet jeg ikke - men vi må vel tro at det er lov å seile med skrift på seilet selv under klimatoppmøter..?

Det er rapportert alt fra 25.000 til 120.000 deltagende i demonstrasjonen. Hva som er riktig er vanskelig å si, men jeg vil anslå at det ligger nærmere 100.000 enn 25.000.

Haugevis av organisasjoner og kampanjer har arbeidet frem mot klimatoppmøtet i København. Demonstrasjonen samlet mange av dem - som tck-tck-tck.

Mange forskjellige virkemidler var i bruk. De hvitkledde businessmenneskene var tilsynelatende mest opptatt av inntjening, og mente utsatte land kunne kjøpe seg gummistøvler. Jeg aner en viss smak av ironi.

Jeg har ingen aning hva dette er, men det fanget oppmerksomheten, i det minste.

Det er mange veier til København.. Noen reiste med båt, vi tok buss i regi av en samling organisasjoner. Her Lene og Andreas, en del av vårt fantastiske reisefølge.

Og som de ekte klimafantastene vi er, stoppet naturligvis bussen på Svinesund for litt Harry-handling på vei hjem igjen. Jeeses.

Flere bilder kan sees på flickr.

Så det er derfor bussen er stappfull

Eivind Marienborg — Thu, 12 Feb 2009 08:39:52 +0000

Ingenting gjør meg mer glad enn at flere folk bruker kollektivtransporten i Oslo. Det er klimavennlig på globalt plan (utslipp og alt det der), det er miljøvennlig på lokalt plan (bilfrie gater er nå engang koseligere), og for meg rent personlig er det iallefall mer komfortabelt også – spesielt når jeg får frem termosen med kaffe og en god bok.

Men det at passasjertallet øker med 10-12% har ikke endret Ruters oppsett av busser. 54-bussen, som jeg tar hver dag, er så full på enkelte avganger at det er nærmest umulig å komme seg på for de som går på nærmere sentrum enn Sagene. Spesielt om man har bagasje eller barnevogn.

Så, kjære Ruter: Hvorfor kan dere ikke kjøre leddbusser i morgen- og ettermiddagsrushet? Eventuelt kan dere kjøre en kortere 54/34-rute som snur på Sagene.

Det vil avlaste de mest travle rushbussene, folk vil få en bedre kollektivopplevelse, og flere vil bruke kollektivt.

Alle blir glade, med andre ord. Hurra!