Jeg er Eivind. Jeg liker sterk vind som nesten blåser meg overende. Jeg liker å se ned lange tverrgater når bussen jeg sitter på kjører sakte forbi. Jeg liker lukten av salt sjøvann. Jeg liker å se røde epler som klamrer seg fast i treet selv om bladene er borte og snøen har kommet. Jeg liker varme skillingsboller rett fra ovnen. Jeg liker å kjenne kaldt duskregn mot ansiktet når jeg sitter i færingen på vei hjem etter å ha satt garn. Jeg liker å blåse på peisen og kjenne flammene varme opp ansiktet. Jeg liker å lukke øynene og høre på alle de rare og fine stemmene og lydene på caféen der jeg drikker te. Jeg liker å legge merke til detaljer alle andre overser. Jeg liker å lese bøker om hvor stort universet er (og hvor liten jeg er). Jeg liker å finne klanger på pianoet jeg ikke har hørt før. Jeg liker å gjøre ting jeg ikke er helt sikker på om jeg får til. Jeg liker å gå sakte opp trapper. Jeg liker stillheten på helt tomme, underjordiske tbanestasjoner, tidlig om morgenen. Jeg liker å se store, opplyste heisekraner rotere i mørket. Jeg liker å hviske fine ord lavt til meg selv når jeg ligger i mørket og ikke får sove. Jeg liker å tenke på at alt som er fortid er fortid, og at alt jeg klarer å se for meg og tenke meg kan bli fremtid. Jeg liker den mystiske og nesten skumle lyden av kråkeskrik når det er tåke. Jeg liker å puste sakte når jeg trener, og fylle hele meg med frisk luft. Jeg liker lukter som minner meg om mennesker jeg kjenner. Jeg liker å spille av fine øyeblikk igjen og igjen. Jeg liker å bli blendet av sterk sol som speiler seg i våt asfalt. Jeg liker smil når jeg ikke ventet det.

Hvem er du?