Jeg begynte ikke å notere kontinuerlig før 19. november. Her er noen av hovedpunktene frem til da. (Denne teksten blir nok oppdatert mer etterhvert.)
Hans Petter Graver skriver om rettsstatens kriseberedskap i Morgenbladet. «Forvaltningen var stilt overfor en umulig oppgave, med motstridende instrukser som ikke kunne oppfylles samtidig.»
Hans Petter Graver skriver også om at NAV-saken er en EØS-skandale, ikke en trygdeskandale, i Aftenposten. «Domstolene, politi og påtalemyndighet og advokater må gå i seg selv. Hvordan kunne det ha seg at ingen så det enkle EØS-rettslige spørsmålet?»
Benedikte Moltumyr Høgberg skriver i Juridika om Juristene i glasshus. «Jurister på alle nivåer peker på hverandre etter rettssikkerhetsskandalen i NAV, men problemet ligger i selve systemet og lovgivningsteknikken.»
Khrono omtaler mange sider av NAV-saken, men spesielt interessant at ESA mener de ikke hadde grunnlag til å reagere på noe som helst før saken sprakk internt i Norge.
Fredrik Sejersted svarer Baudenbacher, og skriver spesielt om forståelsen av «handlingsrommet». «Så er det ikke slik at EØS-retten alltid gir klare svar – snarere tvert imot. Det betyr nødvendigvis at norske myndigheter også taper saker der det nasjonale handlingsrommet utforskes. Det er ikke noe illojalt i dette. Det som til nå har kommet frem i NAV-saken har intet med dette å gjøre.»
Atle Sønsteli Johansen og Herdis Helle, advokater i LO, påpeker at NAV-saken kan henge sammen med manglende EØS-kompetanse på mange nivåer i forvaltningen. «Problemet er derfor ofte det motsatte av hva Baudenbacher hevder. Det brukes for lite ressurser på å kartlegge handlingsrommet og arbeidet er ikke hensiktsmessig organisert verken i Stortinget, regjeringen eller forvaltningen for øvrig.»