Juss, NAV-saken, Trygderett

NAV-skandalen: Sammenhengen mellom det store bildet og de små detaljene

Helt overordnet bygger NAV-skandalen på antagelsen om at NAV (og andre myndigheter) sin praksis har vært i strid med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. NAV har krevet opphold i Norge for mottak av visse trygdeytelser. EØS-forpliktelsene våre tilsier at man må kunne bevege seg fritt uten å miste disse ytelsene, fordi noe annet vil gripe inn i adgangen til fri bevegelse. Helt overordnet er ikke NAV-skandalen vanskeligere å forstå enn dette. Norge har krevd opphold i Norge. EØS-traktaten forbyr et slikt krav. Ferdig snakket.

Men for at omfanget av NAV-skandalen skal bli klart, må to størrelser sammenlignes mer presist. Den første er nyansene i Norges krav om opphold. Den andre er nyansene i Norges EØS-forpliktelser. Det avgjørende for hvor stort Norges brudd på EØS-forpliktelsene er, vil ikke nødvendigvis være hva hovedregelen i en enkelt norsk bestemmelse tilsier, men hvilken rettsregel som samlet sett er oppstilt – og ikke minst praktisert – etter en samlet betraktning av samtlige rettskilder etter vår alminnelige juridiske metode. Her må også unntak fra hovedregelen, og andre rettskilder som forvaltningspraksis, spille inn.

På samme vis må også EØS-regelen granskes mer detaljert, for å avklare både hvilket rettslig utgangspunkt den oppstiller, og hvilke unntak den kan gi rom for, slik at en mer konkret regel kan oppstilles. Et rettslig utgangspunkt om forbud mot oppholdsregler, kan vise seg å i praksis ha unntak og avgrensninger som gjør at regelen får et mindre absolutt innhold.

NAV-skandalen bygger på at NAVs tidligere forståelse av EØS-reglene ble ansett feil. At den var feil, er vurdert opp mot en ny forståelse av EØS-reglene. Men hvem har utmeislet detaljene i den nye forståelsen? Hva går disse detaljene ut på? Hvor går grensene for hva Norge kan og ikke kan gjøre, innenfor EØS-reglenes spillerom – og hvordan har Norge eventuelt tenkt til å forholde seg til dette spillerommet?

Noen spørsmål til undersøkelse

Skulle denne materien vært utgreiet ordentlig, kunne dette kanskje vært et konstruktivt utgangspunkt. Kanskje får jeg anledning til å gjøre flere sveip innom disse spørsmålene i tiden fremover. Foreløpig må jeg nøye meg med å stille dem:

  • Hva har den norske regelen – samlet sett – gått ut på?
  • Hvordan har den norske regelen vært praktiskert?
  • Hva er utgangspunktet for EØS-regelen?
  • Hvilke inngrep kan lovlig gjøres i EØS-regelens utgangspunkt, og hvilke skranker oppstilles – samlet sett – i EØS-regelen?

 

 

 

 

Published by Eivind

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *