Jeg skrev et innlegg til rett24 om mulige måter å nyansere tilfellet i Tolley-dommen fra sykepenger og arbeidsavklaringspenger på. I innlegget mitt omtaler jeg detaljene rundt hva som kan skille ytelsen i Tolley-dommen fra de norske ytelsene som er på spill i NAV-saken.
Men den overordnede – og kanskje enklere – måte å nyansere ytelsene fra hverandre på, falt ikke på plass før jeg fikk en epost med hyggelige og nyttige innspill om innlegget mitt.
Det sentrale med ytelsen i Tolley-dommen er at det er en ytelse uten motytelse. Mottageren må ikke foreta seg noe overfor trygdemyndighetene for å fortsette å motta ytelsen. Dette skiller den fra sykepenger og arbeidsavklaringspenger, der fortsatt utbetalt ytelse avhenger av en motytelse fra mottageren – nemlig at man mottar behandling, bidrar i aktivitet, osv.
(Så vil man vel som alltid ikke vite om noe sånt ville bli vurdert avgjørende av EFTA eller andre.)
