Noe må man vel drive med i ferien, så idag har jeg publisert et innlegg på Twitter som må anses som reklame for enpersonforetaket mitt, med et bilde der jeg har justert eksponeringen på PC etter at bildet ble tatt.
En ny lovbestemmelse om merking av retusjerte og manipulerte bilder trådte i kraft 1. juli, og slik Forbrukertilsynet omtaler loven, blant annet i Dagsnytt 18 i går, skulle bildet jeg bruker i annonsen vært merket som retusjert.
Men endringene jeg har gjort er ikke omfattet av lovens ordlyd, ikke av lovens formål, og det er klare uttalelser i forarbeidene som taler for at de ikke bør merkes. Merking av bilder som dette gir ingen mening verken fotografiteknisk, lovteknisk, juridisk eller praktisk. Merking av bilder som dette gjør det nærmest umulig å drive som fotograf, og ligger helt klart og åpenbart langt utenfor hva lovgivers formål med lovbestemmelsen har vært. Faktisk vil overdreven merking av «vanlige» bilder som dette, redusere effekten av merkingen i seg selv – som det også er pekt på i lovens forarbeider. Jeg synes det er rart at Forbrukertilsynet ikke er tydeligere på dette for å unngå forvirring og forståelig frustrasjon blant landets fotografer.
Hovedgrunnen til at endringene jeg har gjort i bildet ikke er omfattet av loven, er at de ikke faller innenfor det man mener med «retusjering» eller «annen manipulering», som er det eneste loven pålegger merkeplikt for. I bildet har jeg endret eksponeringen av bildet, det vil si hvor godt opplyst bildet som helhet skal være, hvor godt opplyst de lyse delene av bildet skal være, og hvor godt opplyst de mørke delene av bildet skal være. Jeg kunne gjort tilsvarende innstillinger i kameraet i stedet for på PCen, men det gjør arbeidsflyten ekstremt mye tyngre. (Hver gang vi tar et bilde gjør uansett kameraet slike justeringer automatisk, og lagrer et forslag til oss. «Originalbildet», altså kameraets forslag til eksponering, ligger lenger ned i innlegget.)
Selv om hudtonen kan endres ved at man justerer eksponeringen på denne måten, kan det ikke falle innenfor verken «retusjering» eller «manipulering». Virkningen er den samme som om du dimmer lyset i stua opp eller ned. Huden på personen i sofaen forblir uendret, den er bare mer eller mindre opplyst. Det er og må være noe annet enn retusjering og manipulering, både fotografiteknisk, lovteknisk og etter en naturlig, språklig forståelse av disse ordene.
Så vil det selvsagt oppstå vanskelige gråsoner mellom justering av eksponering, som jeg har gjort her, og annen manipulering som påvirker hudtonen. De digitale verktøyene gir enkle muligheter for å endre fotografert hud, uten at man fjerner konkrete sår, kviser eller lignende. Både teknisk og visuelt kan skillet være vanskelig å trekke. Utgangspunktet synes jeg likevel Forbrukertilsynet må være helt tydelige på: Helt alminnelig og hverdagslig justering av eksponeringen av et bilde er ikke omfattet av merkeplikten.
Jeg har merket meg (!) at Forbrukertilsynet på sine hjemmesider ikke omtaler endringer som dette i sin veileder til lovbestemmelsen. Til tross for klønete medieutspill de siste dagene, tror jeg Forbrukertilsynet vil være enige i at dette faller utenfor lovens virkeområde, og håper de kan komme tydeligere ut om dette så fort som mulig. Jeg har sett og hørt utallige fotografer som er redd for at endringer som dette må merkes.
Tar jeg feil om dette, må loven endres. Og tar jeg feil om dette, regner jeg med at jeg får høre fra Forbrukertilsynet om det også.
Og tar jeg feil om dette, får alle dere andre gjerne bli med på spleisen for overtredelsesgebyret jeg isåfall får. God sommer!
Jeg skrev et lengre innlegg om dette i går, som kan leses her.
Her er «originalbildet», altså kameraets forslag til eksponering:
Og her er skjermbilde av justeringene som er gjort:
