Det er kanskje litt meningsløst å begynne med oppsummeringer midtveis i en pågående kjempesak, men sånn får det bli når jeg ikke kom på det før. Det begynner å bli mye å holde styr på, og jeg vil gjerne ikke miste oversikten. Så. Noen av hovedpunktene i dagens utvikling i NAV-saken:
Både VG, Aftenposten og NTB omtaler nå Tolley-dommen, avsagt i EU-domstolen i 2017. NTB sin omtale fører til at også andre omtaler den. Omtalen virker ikke helt treffende, etter mitt syn. Saken omtales som at den tok stilling til hva Norge kunne og ikke kunne gjøre med sine sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Det stemmer jo ikke. Den tok stilling til eksportabiliteten til den engelske ytelsen DLA, og ikke engang hele denne ytelsen, men bare «pleiedelen» av den, som er ment å dekke ekstrautgifter ved helseproblemer. I Tolley-saken gjaldt det ekstrakostnader blant annet fordi hun ikke var i stand til å lage sin egen mat. Jeg kan tenke meg ganske mange grunner til at Tolley-dommen ikke bør gis generell virkning for enhver «kontantytelse ved sykdom». Det tror jeg det kommer mer om senere her.
Ikdahl, Eriksen og Bekkedal fra Universitet i Oslo oppgir fem grunner til at Tolley-saken er viktig. De ser ikke ut til å gå inn i detaljene i forordningen, men holder seg på overflaten. At NAV har tolket forordningen feil er vel de fleste enige om. Tolley-dommen endrer ikke det. Men den er kanskje ikke så oppsiktsvekkende som den fremstilles. Aftenpostens kommentator går enda lenger, og raljerer over hva toppjurister forstår og ikke forstår når selv aviskommentatorer forstår det. Man kunne kanskje tenke seg at toppjurister ser flere nyanser i denne materien enn hva selv både legjurister og legfolk gjør.
Aftenposten melder også at NAV «visste» at straffesaker ble behandlet i strid med loven allerede i februar 2019, men ikke ga beskjed til ministeren om dette før et halvt år senere.
Jeg har begynt på et innlegg om nyanser i Tolley-dommen. Kanskje kommer det på trykk et sted. Ellers legger jeg det vel ut her.
