Rett24 trykker en svarkronikk til min kronikk fra Ikdahl og Eriksen, der de argumenterer for at Tolley-dommen «bidrar til å klargjøre at et selvstendig vilkår om opphold i Norge ikke bare er i EØS-avtalens grenseland, men utenfor dette grenselandet».

Christine Meyer og Victor Norman mener målstyringen i offentlig forvaltning og systematisk underfinansiering bidrar til svekket tillit til forvaltingen.

Et eldre innlegg, oppdaget idag: Ikdahl skriver i Aftenposten 5. november at innenlandsreiser og utenlandsreiser må likestilles under EØS-reglene, og at det har ikke NAV gjort. Hun skriver også at «har man meningsfull oppfølging å tilby, kan man stanse ytelsene til personer som ikke følger opp – enten de har reist til Tromsø eller Alicante».

Regjeringen vurderer å etablere en egen erstatningsordning for feilsakene avgjort i forvaltningssporet, men vil ikke etablere noe slikt for sakene i straffesporet. Her må sakene følge ordinær saksgang.

Einarsen ved UiB skriver et nokså langt innlegg om NAV-saken, hvor han blant annet sier seg uenig i min vurdering av Tolley-dommen. Et annet og mer sentralt poeng tror jeg han treffer når han lanserer sin teori om at NAV-saken kan skyldes at «de aller fleste enkeltjurister som kom i befatning med disse sakene i forvaltningen og i domstolene, har stolt på at det var riktig å følge de norske trygdereglenes ordlyd siden forholdet til den internasjonale EØS-lovgivningen ble antatt å ha vært vurdert og tatt ansvar for på kompetent hold høyere oppe i forvaltningshierarkiet, om nødvendig i samråd med politisk ledelse».

NAV har tatt forbehold om hvilken betydning Tolley-dommen har, og understreker at den ikke har vært avgjørende for deres nye forståelse. Opposisjonen kjøper ikke helt denne påstanden.

Rett24 publiserte idag en kronikk jeg har skrevet om forståelsen av Tolley-dommen.

Det avgis mange tilsynelatende skråsikre uttalelser om trygdeforordningen og Tolley-dommen, skriver artikkelforfatteren.

Både Aftenposten, VG og NTB gjør oppslag om at Tolley-dommen, avsagt i EU-domstolen i februar 2017, burde fått alarmklokkene til å ringe i det norske embedsverket. Dommen skal ha avklart rettstilstanden for eksport av sykepenger og arbeidsavklaringspenger, mener noen. Alarmen burde nok gått. Men dommen avklarer kanskje ikke så mye i NAV-saken.

Jeg begynte ikke å notere kontinuerlig før 19. november. Her er noen av hovedpunktene frem til da. (Denne teksten blir nok oppdatert mer etterhvert.)

Hans Petter Graver skriver om rettsstatens kriseberedskap i Morgenbladet. «Forvaltningen var stilt overfor en umulig oppgave, med motstridende instrukser som ikke kunne oppfylles samtidig.»

Hans Petter Graver skriver også om at NAV-saken er en EØS-skandale, ikke en trygdeskandale, i Aftenposten. «Domstolene, politi og påtalemyndighet og advokater må gå i seg selv. Hvordan kunne det ha seg at ingen så det enkle EØS-rettslige spørsmålet?»

Benedikte Moltumyr Høgberg skriver i Juridika om Juristene i glasshus. «Jurister på alle nivåer peker på hverandre etter rettssikkerhetsskandalen i NAV, men problemet ligger i selve systemet og lovgivningsteknikken.»

Khrono omtaler mange sider av NAV-saken, men spesielt interessant at ESA mener de ikke hadde grunnlag til å reagere på noe som helst før saken sprakk internt i Norge.

Fredrik Sejersted svarer Baudenbacher, og skriver spesielt om forståelsen av «handlingsrommet». «Så er det ikke slik at EØS-retten alltid gir klare svar – snarere tvert imot. Det betyr nødvendigvis at norske myndigheter også taper saker der det nasjonale handlingsrommet utforskes. Det er ikke noe illojalt i dette. Det som til nå har kommet frem i NAV-saken har intet med dette å gjøre.»

Atle Sønsteli Johansen og Herdis Helle, advokater i LO, påpeker at NAV-saken kan henge sammen med manglende EØS-kompetanse på mange nivåer i forvaltningen. «Problemet er derfor ofte det motsatte av hva Baudenbacher hevder. Det brukes for lite ressurser på å kartlegge handlingsrommet og arbeidet er ikke hensiktsmessig organisert verken i Stortinget, regjeringen eller forvaltningen for øvrig.»

Det er kanskje litt meningsløst å begynne med oppsummeringer midtveis i en pågående kjempesak, men sånn får det bli når jeg ikke kom på det før. Det begynner å bli mye å holde styr på, og jeg vil gjerne ikke miste oversikten. Så. Noen av hovedpunktene i dagens utvikling i NAV-saken:

Både VG, Aftenposten og NTB omtaler nå Tolley-dommen, avsagt i EU-domstolen i 2017. NTB sin omtale fører til at også andre omtaler den. Omtalen virker ikke helt treffende, etter mitt syn. Saken omtales som at den tok stilling til hva Norge kunne og ikke kunne gjøre med sine sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Det stemmer jo ikke. Den tok stilling til eksportabiliteten til den engelske ytelsen DLA, og ikke engang hele denne ytelsen, men bare «pleiedelen» av den, som er ment å dekke ekstrautgifter ved helseproblemer. I Tolley-saken gjaldt det ekstrakostnader blant annet fordi hun ikke var i stand til å lage sin egen mat. Jeg kan tenke meg ganske mange grunner til at Tolley-dommen ikke bør gis generell virkning for enhver «kontantytelse ved sykdom». Det tror jeg det kommer mer om senere her.

Ikdahl, Eriksen og Bekkedal fra Universitet i Oslo oppgir fem grunner til at Tolley-saken er viktig. De ser ikke ut til å gå inn i detaljene i forordningen, men holder seg på overflaten. At NAV har tolket forordningen feil er vel de fleste enige om. Tolley-dommen endrer ikke det. Men den er kanskje ikke så oppsiktsvekkende som den fremstilles. Aftenpostens kommentator går enda lenger, og raljerer over hva toppjurister forstår og ikke forstår når selv aviskommentatorer forstår det. Man kunne kanskje tenke seg at toppjurister ser flere nyanser i denne materien enn hva selv både legjurister og legfolk gjør.

Aftenposten melder også at NAV «visste» at straffesaker ble behandlet i strid med loven allerede i februar 2019, men ikke ga beskjed til ministeren om dette før et halvt år senere.

Jeg har begynt på et innlegg om nyanser i Tolley-dommen. Kanskje kommer det på trykk et sted. Ellers legger jeg det vel ut her.

VG har trykket en kronikk jeg har skrevet.

Bryter NAV loven i opprydningsarbeidet også?

NAV-skandalen skyldes feiltolkning av EØS-reglene. Men er den nye forståelsen også gal? Hvis NAV nå feiltolker EØS-reglene i for liberal retning risikerer de ikke lenger å bryte EØS-regler, men folketrygdloven. Har vi nå overlatt både lovgivning og europeisk storpolitikk til NAV?

Innlegget jeg holdt på fakultetets fagseminar om NAV-skandalen, ble trykket i en forkortet utgave i Bergens Tidende.

“Folketrygden er en hjørnestein i vår velferdsstat», het det i Norsk Offentlig Utredning 1990: 20 om Forenklet folketrygdlov. Trygdelovutvalget påpekte i 1990 at det omfattende lov- og forskriftsverket som regulerer forholdet mellom folketrygden og borgerne, var vanskelig å lese, forstå og praktisere, og dermed utgjorde et stort rettssikkerhetsproblem.